Vi feirer stemmeretten!

Kronikk av Lina Hatleskog i Stavanger Aftenblad, 1. juni 2013

Når ble det kult for unge jenter å nedverdige seg med å strippe på en bardisk, mens fremmede menn krafser dem opp etter lårene? De fleste av oss setter pris på positiv oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Men hvor langt er man villige til å strekke seg for oppmerksomheten? Og er oppmerksomheten i dette eksempelet positiv?

Det vakte for noen dager siden stor oppstandelse da Trine Grung på sin blogg la ut et bilde av flere jenter som danset på bardisken på et utested i Stavanger. Bildet var fulgt av en tekst som stilte spørsmål ved ungdoms grenser i våre dager. Den ene jenta hadde strippet og var kun iført BH og truse. Foran bardisken sto menn som sild i tønne. Øyevitner har fortalt at menn krafset jentene opp etter lårene og i skrittet. Den ene jenta som hadde danset på bardisken kommenterte Reins bloggpost, og skrev blant annet at hun ble mindre krafset på mens hun sto på bardisken, enn det hun vanligvis blir på et vanlig dansegulv. Hun fremholdt at dette bare var uskyldig moro.

Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen, 10. juni 2013

Ideen under både den franske og den amerikanske revolusjonen var at all makt skulle utgå fra folket. Men alle ble ikke regnet til ”folket” – en god del menn og alle kvinner falt utenfor. I harme skrev franske Olympe de Gouges Kvinnerettserklæringen i 1791. Ettersom folket besto av både menn og kvinner, hadde både borgere og borgerinner rett til å ha makt, hevdet hun og fortsatte: ”Kvinnen har rett til å bestige skafottet. Da skal hun også ha rett til å bestige talerstolen.” Selv fikk Olympe de Gouges bare oppleve skafottet. Hun ble henrettet av revolusjonsdomstolen i 1793. 

Kronikk av Asta Beate Håland i Klassekampen 6. mai 2013

«Årlig anmeldes rundt 1000 voldtekter til politiet. Vi vet imidlertid at kun en mindre andel av de som utsettes opp­søker politiet og anmelder overgrepet. En viktig oppgave framover er derfor å bidra til at terskelen for å oppsøke politiet og hjelpeapparatet blir lavere», står det i innledningen til Handlingsplan mot voldtekt, som hele fire kvinnelige statsråder la fram i fjor.

Mange med meg ble glade da handlingsplanen endelig kom. Jeg leste den, men tydeligvis ikke godt nok. For inne i alle gode formuleringer og fine forslag er det noen djevelske detaljer jeg ikke fikk med meg. Den vanskeligste detaljen er at regjeringen foreslår å legge overgrepsmottakene for personer som er utsatt for seksuelle overgrep til spesialisthelse­tjenesten på sykehus fra 2015.