|
01. februar 2010 |
Kronikk i Klassekampen av Asta Beate Håland, 1. februar 2010
Feministiske aktivister her i vest har hatt en travel start på året. Vi hadde knapt sett de siste nyttårsrakettene før de startet strippeklubb i Bergen. I Stavanger (vi er litt mer amerikaniserte i denne byen) er planene å starte opp en Hooters-restaurant. Strippeklubb vet vi hva er, men jeg visste ikke hva Hooters var, jeg heller, før for to uker siden. For de uinnvidde så er konseptet at maten serveres av unge damer i shorts, trange bluser og dype utringninger. Og så er vi gang. Journalistene ringer, vi snakker. Bloggene går varme.
Jeg er verken naiv eller hårsår og har alltid visst at feminister aldri er populære. Makthavere og deres etterplaprere har til alle tider lett etter feil og mangler i vår personlighet eller utseende for å forklare hvorfor kvinnesakskvinner alltid tar feil når de vil endre samfunnet. Enten dette har dreid seg om å skaffe kvinner stemmerett eller rett til lønnet arbeid, eller vi sjøl vil bestemme over egen kropp. Det kan stilles spørsmål med det meste, og gis karakteristikker av de fleste. Som enhver nettdebattant i dag vet så er feminister stygge, dumme, lesbiske, tjukke, fraskilte, misunnelige, gjenglemt og får aldri pult. Dette er som sagt ikke noe nytt. Karikaturtegninger i over hundre år taler sitt tydelige språk: Kvinnesakskvinner har per definisjon aldri vært yndige og sjarmerende.
|
|
Les mer
|
|
|
06. februar 2010 |
Fra årsmøtet til Kvinnegruppa Ottar i Rogaland, 6. februar 2010
Årsmøtet er glad for at Hooters ikke fikk etablere seg i Stavanger. Samtidig understreker Ottar viktigheten av at det blir satt av nok ressurser til å stoppe volden mot kvinner. Innsatsen for å bedre menns holdninger og atferd overfor kvinner må intensiveres. Ottar tilbyr seg å bidra til å skolere innvandermiljøer i temaer om likeverd mellom kjønnene.
|
|
Les mer
|
|
Menns vold og kvinners mas |
|
01. februar 2010 |
Innlegg i Stavanger Aftenblad av Anne Kalvig, 1. februar 2010
Menns vold mot kvinner figurerer stadig i media. Selvsagt ikke i så stor grad som volden faktisk forekommer, men noe rapporteres jo. Media viser noen trevler av en himmelropende urettferdig vev av voldshandlinger, der kvinner og barn er ofre. Guttebarn som har blitt slått eller sett far slå, ender kanskje opp med å gjøre det samme, jentebarn oppvokst med mishandling, havner ofte i mishandlingsforhold i voksen alder. Eller kvinner erfarer volden først som voksne, i det de blir overfallsvoldtatt av en ikke-etnisk-norsk mann, eller, statistisk langt mer sannsynlig, blir voldtatt på fest eller i hverdagen, av en bekjent, kjæreste eller ektemann. I egenskap av å være etnisk så vel som ikke-etnisk norske kvinner, altså.
Vi som mener at dette problemet er av vanvittige dimensjoner, har FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan med oss, som har uttalt at menns vold mot kvinner er verdens største menneskerettighetsbrudd, og det største hinder for utvikling og fremgang globalt. Andre mener at menns vold er situasjons- og kulturbetinget, og ikke et strukturelt trekk ved de aller fleste samfunn i verden. Samtidig hevdes det at kvinner må ta sin del av skylden, og norske kvinneaktivister blir i dette perspektivet kanskje de mest skyldige for menns vold mot kvinner, i alle fall for den volden som blir begått av ikke-vestlige menn i Norge. I grunn støtter vi all vold mot kvinner i resten av den ikke-vestlige verden, for vi er uintelligente kulturrelativister, i følge dette synet.
|
|
Les mer
|
|
Valgfrihet og virkemidler |
|
27. januar 2010 |
Innlegg i Klassekampen av Grete Jacobsen, januar 2010
Klassekampens journalist Hans Petter Sjøli følger i Dagbok- spalta 23. januar opp Høyrekvinnenes forslaget om å fjerne øremerking av omsorgspermisjon til menn. Valgfriheten rammes, en stygg sak i deres gård. Mor Stat kaller Sjøli ordningen, som har gjort at en del menn ser muligheten for å ta hovedansvaret en periode for småbarna sine. På denne bakgrunn vil HPS slå et slag for at menn velger jobben fordi det ut fra hans erfaring er så vanskelig å kommunisere med kvinnelige pedagoger. Han skriver om skolen at den er ”gjennomfeminisert” (!), i det oppfatter jeg at han mener ”den velmente pedagog-sjargongen”.
|
|
Les mer
|
|
Nakne damer i nedgangstider |
|
29. januar 2010 |
Innlegg i Bergens Tidende av Ane Kristine Aadland, 29. januar 2010
Jeg registrerer at Bergens Tidende utvider både kulturbegrepet og arbeidsoppgavene til kritikerkorpset sitt. Danseanmelder Tora de Zwart Rørholt har vært på strippeklubben Dreams på oppdrag for BT. Hun konkluderer med at estiske Scarlet, som er fløyet inn for å kle av seg for øldrikkende, bergenske menn, kompenserer for sine manglende klær med eleganse, presisjon og musikalitet. Det er jo sikkert hyggelig lesning for både Scarlet og eierne av Dreams, det er jo alltid hyggelig å få god omtale av en faglig kompetent anmelder, selv om Rørholt konkluderer med at det ikke er kunst, og at det i all hovedsak tilfredsstiller «et mannlig publikums primitive behov».
|
|
Les mer
|
|
Stripping er ideologisk terror! |
|
23. januar 2010 |
Appell holdt av Ane Kristine Aadland på demonstrasjon mot strippeklubben Dreams i Bergen, 23. januar 2010
Kjære venner! Vi skal være stolte av at vi ikke har trengt å demonstrere mot en strippeklubb på mange år her i Bergen. Det er atten år siden Tropicana stengte dørene etter å ha hatt demonstrasjon på døra hver fredag i mange uker.
De takla ikke møtet med en solid bergensk kvinnebevegelse som samla seg og sto imot presset fra sexindustrien.
Det er på grunn av at vi organiserer oss og slåss, at vi ikke har hatt strippeklubber her i byen siden. Trønderen i Dreams sa i avisa her forrige uke at han var overrasket over at ikke motstanden mot strippeklubben stilna etter en dag eller to. Han kjenner ikke Bergen, han vet ikke hva vi er laget av i denne byen!
|
|
Les mer
|
|
|
|
|
<< Start < Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Neste > Siste >>
|
|
Side 4 av 10 |
RSS 2.0 feed 
Google 
Facebook 
Twitter 
Myspace 
Linkedin 
Digg 
del.icio.us 
Windows Live 
Blogger 
Rain Concert