Retten til ammefri med lønn er et godt virkemiddel som allerede er avtalefestet for offentlige ansatte og er med på å styrke mødrenes mulighet til å forkorte sin andel av foreldrepermisjonen og overlate mer av omsorgsansvaret til fedrene. Større fordeling av omsorgen for barn sikrer mødre lik rett til godene i samfunnet og lik mulighet til deltakelse. Derfor er vi enige med Barne- og Likestillingsdepartementet i at ordningen må utvides til å gjelde alle arbeidstakere (i første omgang her) i Norge.

Så til de tre ulike modellene for lønn under omsorgspermisjon og ammefri som er skissert i høringsnotatet og som Barne- og Likestillingsdepartementet ønsker synspunkter på:

Kvinnegruppa Ottar er ikke tilhenger av modellen som vil gjennomføre ammefri med lønn gjennom tariffavtale. Vi oppfatter heller ikke at denne er anbefalt i høringsnotatet, ettersom den slår fast at 1 037 800 arbeidstakere ikke omfattes av noen tariffavtale og derfor vil være uten denne rettigheten.

Modellen med lovfestet plikt for arbeidsgiver til å dekke lønn under omsorgspermisjon og ammefri vil, enten den er hjemlet i folketrygdloven eller arbeidsmiljøloven, sikre alle de samme rettighetene. Baksiden med denne modellen er at arbeidsgivere konkret vil tape penger på dette, i tillegg til den tapte produksjonen som fritimene medfører. Kvinnegruppa Ottar frykter at arbeidsgivere derfor vil vegre seg mot å ansette kvinner i fertil alder i større grad enn de gjør i dag hvis de må bære de økonomiske byrdene av at ansatte får barn. At kvinner blir mindre attraktive på arbeidsmarkedet vil langt på vei motvirke de positive følgene av at mødre får mulighet til å komme tidligere tilbake til jobb.

Kvinnegruppa Ottar støtter modellen der mødre som tar ut ammefri og fedre som tar ut omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon får inntektskompensasjon fra folketrygden. Dette er den eneste modellen som sikrer universelle (nasjonale) rettigheter, og som får minst slagside mot kvinners deltakelse i arbeidslivet.