Debattinnnlegg i Aftenposten av Ane Stø og Anne Kalvig, 28. juni 2012.

Prostitusjonens ofre trenger et nytt, nasjonalt hjelpe- og kompetansesenter. Pro Sentret har utspilt sin rolle.
Pro Sentret, ved Ulla Bjørndahl, leverte 21.juni rapporten "Farlige forbindelser", om volden kvinner i prostitusjon i Oslo utsettes for. En rekke aviser slo funnene i rapporten stort opp, med halehenget "sexkjøpsloven har skylden", og Oslo-Høyre som varsler forslag om avvikling av loven. Pro Sentrets Bjørg Norli hevder i Aftenposten (22. juni) at rapporten "ikke nevner sexkjøpsloven". Det gjør den vitterlig, loven er fremhevet som et bekymringsfullt tiltak på svært mange av rapportens 64 sider. Rapporten er nok et partsinnlegg fra vårt nasjonale kompetansesenter på prostitusjon, som motarbeider nasjonal lovgivning på feltet.

Gammelt nytt

Vi skal ikke i detalj gjennomgå de lite overraskende funnene som Pro Sentret har fått penger for å legge fram som en rapport. At prostitusjon er gjennomsyret av vold, er gammelt nytt, og er grunnen til at kjøp av kropp er blitt forbudt i Norden: det er en voldshandling i seg selv, volder skade på den som blir kjøpt, og er svært ofte ledsaget av ulike andre former for vold, som rapporten bruker sine tabeller på å framvise. Vi skal i stedet kontekstualisere rapporten som det problematiske framlegget den er, og peke på noen av de påfallende manglene ved den.

"Farlige forbindelser" starter med en overflatisk tilvising til voldsforskning, men unnlater å definere selve prostitusjonen som vold, og ignorerer således FNs og Norges lovers definisjoner: å kjøpe seg tilgang til andres kropper, er definert som seksualisert vold, og dermed straffbart. I stedet er det "den andre volden" som fremheves i rapporten, og situasjonsbeskrivelsen kommer skjevt ut fra start. Dette er selvsagt ikke en tilfeldig glipp, men Pro Sentrets vanlige linje. I deres verden er prostitusjon en transaksjon mellom to parter, og den som selger sex skal fremfor alt respekteres for dette "valget".

Holder ikke mål

At 59 prosent av 123 kvinner i prostitusjon i Oslo har opplevd (annen) vold i forbindelse med prostitusjonen, settes i rapporten opp mot funn fra en tidligere rapport; "Fritt vilt" (2008), basert på intervju med 95 kvinner i prostitusjon. Det innrømmes at 2008- og 2012-rapportene ikke er sammenlignbare, da førstnevnte spør om voldserfaringer fra hele kvinnens "prostitusjonskarriere", mens sistnevnte spør om voldserfaringer etter 2009 (etter kriminalisering av sexkjøp). Likevel sammenlignes nettopp tallene gjennomgående, og man påpeker en økning i voldserfaringer fra 52 til 59 prosent.

Metodisk holder ikke dette mål, og de ulike og små gruppene av respondenter gjør hele "prosentregnskapet" lite overbevisende. Men nå er tallene ute i media, og politikere og offentligheten må forholde seg til dem, trass den sviktende basis de er utledet fra, og den mangel på strukturell og kontekstuell forståelse som Bjørndahl og Pro Sentret avslører.

Da kunne det være interessant å framheve rapportens s. 26, der det viser seg at nesten alle de grove voldsformene har gått ned etter kriminaliseringen av sexkjøp. Voldtekt er redusert fra 29 til 15 prosent, nesten 50 prosent nedgang, "slått med knyttneve" ned fra 29 til 18 prosent, "slått med flat hånd" fra 27 til 19 prosent. Økningen viser seg bl.a. i kategoriene "uønsket befølt", "kalt skjellsord", "lugget", "spyttet på". Men dette er uansett en merkelig måte å fintelle vold på: poenget er og har alltid vært at prostitusjonen er voldelig og påfører ofrene enorme lidelser, på kort og lang sikt. Menns kjøp av kvinner er ødeleggende for kvinnene det gjelder og for samfunnet som helhet. Derfor skal prostitusjon bekjempes. Dette perspektivet er altså fraværende i en rapport som referer tabell etter tabell om voldens detaljer, som om volden noen gang kan skilles fra prostitusjonen som fenomen.

Et enslig avsnitt på s. 50 framstår som en isolert øy av innsikt, og den kommer fra de prostituerte selv, i det de svarte "at det eneste grepet de eventuelt kunne ta var rett og slett å slutte i prostitusjon". De fremholdt nemlig at det er umulig å beskytte seg mot vold i prostitusjon. Det nevnes ingenting om at hovedmålet dermed må være å få kvinner ut av prostitusjonen. Men at prostitusjonsmarkedet er redusert, og at færre menn utøver vold mot kvinner gjennom prostitusjonskjøp, levnes ingen oppmerksomhet i rapporten. Reduksjonen i markedet er tvert i mot noe Pro Sentret framstiller som beklagelig.

Ikke svar

På s. 54 oppsummeres: "Dette datamaterialet gir ikke svar på hvorvidt den høye voldsforekomsten og sårbarheten kvinner i prostitusjon opplever skyldes kriminaliseringen av sexkjøp eller andre faktorer". Formuleringen er en skandale fra et nasjonalt kompetansesenter: er man ikke kjent med internasjonal forskning som utvetydig slår fast at kvinner i prostitusjon er ekstremt voldsutsatte, hva enten prostitusjon er legalisert eller kriminalisert! I land som har legalisert, er imidlertid omfanget av prostitusjonen mye mer omfattende, og dermed også volden. Derfor ser alt flere land til "den nordiske modellen", og innser at man må redusere markedet og etterspørselen.

Vi andre er opptatt av prostitusjon som seksualisert vold, som uforenelig med menneskets verd og verdighet og som et hinder for likestilling mellom kjønnene.

Rapporten slår fast at bare Pro Sentret skal ha kontakt med og forske med utgangspunkt i "deres" brukere. De "eier" altså feltet de får betalt for å forvalte. Avslutningsvis fortelles det at prostituerte er "uønsket fordi de er fristerinner som forfører". Pro Sentret er den eneste aktøren på feltet som opprettholder slike forestillinger og formuleringer. Vi andre er opptatt av prostitusjon som seksualisert vold, som uforenelig med menneskets verd og verdighet og som et hinder for likestilling mellom kjønnene. Vi arbeider derfor for prostitusjonens opphør, slik kriminaliseringsloven tilsier.

Nytt kompetansesenter

Prostitusjonens ofre og hele samfunnet trenger et nytt, nasjonalt hjelpe- og kompetansesenter som arbeider i tråd med målet om å få slutt på kjønnshandelen, som ikke benytter enhver anledning til å motarbeide forbudet mot sexkjøp og mistenkeliggjøre alle som arbeider for å redusere prostitusjon. Pro Sentret har for lenge siden utspilt sin rolle, og denne rapporten bør telle som en av mangfoldige, overbevisende avskjedssøknader fra deres side.