Kronikk av Asta Beate Håland i Klassekampen 6. mai 2013

«Årlig anmeldes rundt 1000 voldtekter til politiet. Vi vet imidlertid at kun en mindre andel av de som utsettes opp­søker politiet og anmelder overgrepet. En viktig oppgave framover er derfor å bidra til at terskelen for å oppsøke politiet og hjelpeapparatet blir lavere», står det i innledningen til Handlingsplan mot voldtekt, som hele fire kvinnelige statsråder la fram i fjor.

Mange med meg ble glade da handlingsplanen endelig kom. Jeg leste den, men tydeligvis ikke godt nok. For inne i alle gode formuleringer og fine forslag er det noen djevelske detaljer jeg ikke fikk med meg. Den vanskeligste detaljen er at regjeringen foreslår å legge overgrepsmottakene for personer som er utsatt for seksuelle overgrep til spesialisthelse­tjenesten på sykehus fra 2015.

Kronikk av Asta Håland i Klassekampen 7. januar 2013.

Det indiske opprøret mot landets patriarkat er i gang.

Den arabiske våren startet i Tunis 17. desember 2010, da en mann satte fyr på seg selv fordi han ble trakassert av politiet og fratatt det lille levebrødet han hadde. Det indiske opprøret startet 16. desember 2012 da en indisk kvinne på 23 år ble voldtatt av seks menn og deretter drept.

Opprøret er kraftfullt. Statsminister Manmohan Singh sier han er lei seg, Sonia Gandhi, lederen av det herskende Kongresspartiet, sier hun forstår folkets raseri. FNs generalsekretær Ban Ki-moon har oppfordret den indiske regjeringen til å ta kvinners sikkerhet på alvor, og sier India trenger reformer både for å forhindre menns overgrep og for å få overgripere dømt.

Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 22. oktober 2012

Det jeg ble mest overrasket over, da Alexandra Beck Gjørv la fram resultatet av granskingskommisjonens arbeid, var ikke bare at konklusjonen var så klar, men at den var så prinsipiell. Gjørvkommisjonen gjorde slutt på byråkratiske formuleringer om at alle hadde gjort så godt de kunne, og at alt måtte gå som det hadde gått, som politidirektoratets Sønderlandsutvalg konkluderte med i vår.

For noen uker siden ble Den norske stat dømt for å ikke oppfylle sine forpliktelser til å beskytte en kvinne som i årevis har blitt forfulgt og truet av en tidligere kjæreste. Han har flere ganger sittet i fengsel for å ha mishandlet henne og for å ha brutt besøksforbud. Men når han har sluppet ut, har han forfulgt kvinnen over store deler av landet, uten at noen eller noe har stanset ham. Kvinnen har i årevis levd i angst og frykt sammen med sine fire barn.

Kronikk i Rogalands Avis av Grete Jacobsen, 11. oktober 2012

Voldtekt er et samfunnsproblem som i prinsippet rammer alle kvinner, og det er ikke minst et hinder for likestilling mellom kjønnene. Det skjer en urett mot kvinner om aspektet makt versus avmakt ikke vektlegges. For det som skiller voldtekt fra andre forbrytelser, er at offeret i praksis blir tiltalt. Det gjør at forsvinnende få anmelder voldtekt, og at svært få påstander om overgrep havner i retten.

Kvinner vet at voldtekt kan skje, og det rammer kvinner som ikke selv har vært utsatt for overgrep. Frykt for seksualisert vold begrenser bevegelsesfrihet og påminner kvinnen om deres sårbarhet og om muligheten for at fysisk vold kan bli brukt.

Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 27. august 2012.

Er det noen her i landet som tror at Sverige vil utlevere Julian Assange til USA, dersom han reiser tilbake dit for å la seg avhøre om anmeldelsene mot ham, og dersom Obamaadministrasjonen ber om det? Er det virkelig noen som tror at Sveriges regjering vil begå politisk harakiri ved å legge seg ut med sitt eget folks rettsoppfatning, og i full offentlighet logre for USA? Jeg tror ikke det. Så når mange fra venstresida på sosiale medier uttrykker full støtte til Julian Assange, må vi jo spørre om hva de helhjertet støtter opp om?