|
Menns vold og kvinners mas |
|
01. februar 2010 |
Innlegg i Stavanger Aftenblad av Anne Kalvig, 1. februar 2010
Menns vold mot kvinner figurerer stadig i media. Selvsagt ikke i så stor grad som volden faktisk forekommer, men noe rapporteres jo. Media viser noen trevler av en himmelropende urettferdig vev av voldshandlinger, der kvinner og barn er ofre. Guttebarn som har blitt slått eller sett far slå, ender kanskje opp med å gjøre det samme, jentebarn oppvokst med mishandling, havner ofte i mishandlingsforhold i voksen alder. Eller kvinner erfarer volden først som voksne, i det de blir overfallsvoldtatt av en ikke-etnisk-norsk mann, eller, statistisk langt mer sannsynlig, blir voldtatt på fest eller i hverdagen, av en bekjent, kjæreste eller ektemann. I egenskap av å være etnisk så vel som ikke-etnisk norske kvinner, altså.
Vi som mener at dette problemet er av vanvittige dimensjoner, har FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan med oss, som har uttalt at menns vold mot kvinner er verdens største menneskerettighetsbrudd, og det største hinder for utvikling og fremgang globalt. Andre mener at menns vold er situasjons- og kulturbetinget, og ikke et strukturelt trekk ved de aller fleste samfunn i verden. Samtidig hevdes det at kvinner må ta sin del av skylden, og norske kvinneaktivister blir i dette perspektivet kanskje de mest skyldige for menns vold mot kvinner, i alle fall for den volden som blir begått av ikke-vestlige menn i Norge. I grunn støtter vi all vold mot kvinner i resten av den ikke-vestlige verden, for vi er uintelligente kulturrelativister, i følge dette synet.
|
|
Les mer
|
|
07. desember 2009 |
Innlegg i Stavanger Aftenblad av Anne Kalvig, 7. desember 2009
Den enkelte rogalending har etter all sannsynlighet sterke følelser når det gjelder voldtektene og volden som kvinner blir utsatt for. Men hvordan får vi engasjementet til å bli slagkraftig, politisk handling?
Ta byen tilbake! og Vi vil ferdes fritt! var slagord vi i Kvinnegruppa Ottar lanserte i kampmobiliseringen fram mot 25. november, Den internasjonale dagen mot vold mot kvinner.
|
|
Les mer
|
|
Nok er nok - me vil ferdast fritt |
|
25. november 2009 |
Appell holdt av Anne Kalvig på "Ta byen tilbake"-markering på den internasjonale dagen mot vold mot kvinner, 25. november 2009
”Den mest alvorlege og utbreidde kriminalitet i folks kvardag” var nyleg justisminister Storberget sin karakteristikk av menns vold mot kvinner. Nettopp denne erkjenninga, lenge hevda av kvinnerørsla, gjer at me er her i dag!
Kva er kjenneteikn på ein overgripar? Er det at han har eit spesielt yrke, som til dømes taxisjåfør? At han er ikkje-vestleg innvandrar? Muslim? Eller at han er sosialt utslått, rusa, arbeidslaus og fattig? Eller er det kanskje typisk ein som er privilegert, har makt over andre, tener gode pengar, er sjarmerande og intelligent?
Ingenting av dette er kjenneteikn i seg sjølv, og alt dette er kjenneteikn. Overgriparen, mishandlaren, voldtektsmannen, drapsmannen, har som fellestrekk at han er mann. Mannskjønnet er kjenneteiknet på ein overgripar. Denne sanninga er vond å vita, for alle oss som også kjenner dei flottaste, beste menn me kan tenka oss.
|
|
Les mer
|
|
23. november 2009 |
Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 23. november 2009
Jeg har ikke hele oversikten på hvor mye penger staten bruker på sikkerhet. Det er trygghet og sikkerhet Storting og regjering begrunner bevilgninger med, enten de nå er til nye jagerfly, krigen i Afghanistan, etterretningstjenester, domstoler, politi, med mer. Jeg vet ikke den endelige sum, men jeg vet at begrunnelsene for alle milliardene, er at vi skal beskyttes. Når det kommer til trygghet mot terror er ingen utgifter for store. Det koster visst 100 millioner å få overrakt Obama fredsprisen.
Egentlig hadde jeg tenkt at jeg skulle bruke dagens spalte til å raljere over Torbjørn Røe Isaksen som har gått hardt ut mot økt seksualundervisning i skolen. Kjønnsliv kan folk finne ut av selv, mener den ferske Stortingsrepresentanten fra Høyre, som vil overlate dette - som så mye annet - til foreldrene. Han nevnte ikke markedet, som jo ellers pleier å være populært, men det er åpenbart at Røe Isaksen ikke ser et problem i sin seksualpolitiske horisont (den er tydeligvis veldig liten). Jeg hadde tenkt å skrive noen opplysende kommentarer om hvordan livet er for unge som er usikre på egen seksuell legning, om den stadig mer utbredte seksuelle trakasseringen av unge jenter i skolen, om hvor viktig det er å lære å sette egne grenser, for ikke å snakke om å lære å respektere andre sine grenser. Slik hadde jeg tenkt, men så ble jeg innhentet av virkeligheten.
|
|
Les mer
|
|
Det er vårt liv og vår kropp |
|
16. november 2009 |
Innlegg i Rogalands avis av Asta Beate Håland, 16. november 2009
Mandag forrige uke ble jeg oppringt av en rasende drosjesjåfør som ville ha seg frabedt at et medlem i Kvinnegruppa Ottar hadde foreslått kurs om seksualmoral og likestilling for byens drosjesjåfører. Jeg skal ikke trette leserne med referat fra samtalen, men trygt slå fast at dersom min oppringer er representativ for standen (han var helt klart etnisk norsk), så trenger byens drosjesjåfører kurs i både det ene og andre.
Når det er sagt, så skal jeg faktisk gi byens drosjenæring medhold i at politiets utspill om at kvinner ikke bør ta drosje alene er langt over kanten. Ikke først og fremst på grunn av at det går ut over byens drosjenæring. Men det er noe med det at hver gang det blir gitt råd og dåd om tiltak mot voldtekt, så er det kvinnene som får råd. Ikke gå alene hjem, ta taxi, ta for all del ikke taxi. Unngå farlige, folketomme gater. Ekkoet kan vi lese i enorme mengder av innlegg på nettet. Vi er møkka leie av forslag til tiltak som alltid munner ut i at gode råd om hvilke begrensninger kvinner skal legge på seg selv.
|
|
Les mer
|
|
RSS 2.0 feed 
Google 
Facebook 
Twitter 
Myspace 
Linkedin 
Digg 
del.icio.us 
Windows Live 
Blogger 
Rain Concert