Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 10. 12. 2012

I boka Tjenerinnens beretning, som Margaret Atwood skrev på slutten av forrige århundre, beskrives et fundamentalistisk patriarkalsk framtidssamfunn, der de fruktbare kvinnene blir holdt i konsentrasjonsliknende leirer der de holdes konstant gravide med de herskendes klassers barn. Det er ei god bok, men jeg husker at jeg tenkte at enkelte samfunnsdrag, for eksempel disse leirene, var dratt veldig langt. Det mener jeg ikke lenger.

Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen, 6. august 2012

Forrige mandag var igjen Chamovnitjeskij-domstolen i Moskva fullsatt, da rettsaken mot Nadelsjda Tolokonnikova, Jekaterina Samutsevitj og Maria Alekhina ble innledet. De tre er de medlemmene i den punkinspirerte feministgruppa Pussy Riot som myndighetene hittil har klart å få tak i. De andre medlemmene i gruppa ligger i dekning.

Pussy Riot beskriver seg selv som en feministisk og radikal aktivistgruppe, som slåss mot patriarkatet og for et sterkere sivilt samfunn. De opptrer med oppsiktsvekkende, fargerike finnlandshetter og klær. De slår til med politiske stuntdemonstrasjoner på forskjellige steder i den russiske hovedstaden, også på Den røde plass. De tar på seg sine finnlandshetter og synger protestsanger, filmer det ofte, før de igjen forsvinner. Og så blir opptaket lagt ut på Youtube. Det var sånn de tre kvinnene havnet i fengsel.

Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 24. oktober 2011

Krig er drap, lemlestelse, flukt, voldtekt og matmangel. Sivile ofre er i størst grad kvinner, fordi kvinner er fattigst, svakest og har dårligst beskyttelse, og fordi voldtekt er den ytterste fornedrelse, og fornedrelse av fienden er ”lov” i krig. Antikrigsarbeid og fredsarbeid trenger ikke være spesielt fredsommelig, men er ofte farlig.

Nobels fredspris er i år tildelt Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakkul Karmann fra Jemen. Jeg, og mange med meg, er fornøyde med at prisen går til tre kvinner, det har opp gjennom historien ikke vært mange kvinner som har blitt verdsatt av Nobelkomiteen.  – Vi hadde ikke vært hvor vi er i Liberia uten alle de kvinnene som sto ute i sol og regn og kjempet for fred og demokrati. Denne prisen er til dem, sa president Johnson-Sirleaf da hun kommenterte årets tildeling. Hun har fått Fredsprisen, delvis for å ha bidratt til å ende krigen i Liberia, men Nobelkomiteen trekker også fram viktigheten av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, som Johnson Sirleaf arbeidet mye med. «Resolusjonen gjorde for første gang overgrep mot kvinner i krig til et internasjonalt sikkerhetsanliggende. Den understreket behovet for at kvinner blir aktører på lik linje med menn i fredsprosesser og i fredsarbeid generelt», heter det i begrunnelsen. Og jeg er enig med komiteen, det er en uhyre viktig resolusjon, der det for første gang fastslås at voldtekt i krig er en krigsforbrytelse.

Innlegg av Elin Knudsen i Stavanger Aftenblad 8. april 2011

Å tro det drives uhjelp ved å dra til India for å skaffe seg et barn, via ei surrogatmor, skyldes enten uvitenhet om hvor kynisk dette markedet er, eller at man gir blanke i hvordan disse mødrene har det.

Å benytte seg av surrogatmor har nok lenge vært et alternativ for barnløse som har ønsket seg barn. Det som er så forferdelig i dag er hvordan fattige kvinner i India blir utnyttet kommersielt i fertilitetens tjeneste.  Det er ikke snakk om å få bestemme over egen kropp. Disse kvinnene blir gjort til ei livmor, der det er fertilitetsklinikken som bestemmer over livet deres i 9 måneder.

Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 28. mars 2011

Ti år gamle Nujood Ali rømte i april 2008 fra sin over 30 år gamle ektemann i Sanaa, Jemen. Deretter gikk hun direkte til en domsstol og forlangte skilsmisse. Fordi hun var blitt mishandlet av sin svigerfamilie og voldtatt av sin ektemann, fikk hun denne innvilget. Saken ble omtalt over hele verden. Kvinnene i Nord-Afrika og Midt-Østen har mange krav. De vil ha råderett over eget liv og kropp. De forlanger slutt på kjønnslemlestelse, tvangsgifte og systematisk diskriminering. Å få en nedre aldersgrense for giftemål er et av de viktigste.