Kronikk i Klassekampen 19. mars 2012 av Asta Håland (Kronikken på trykk var noe forkortet, her kommer full versjon).

Barne-, likestillings - og inkluderingsdepartementet er regjeringens ansvarlige for å markere at i 2013 er det hundre år siden Norge, som første selvstendige land, innførte stemmerett for alle. Andre departementer enn BLD har visst satt av hele 3.2 millioner kroner. Ni millioner klarte Lysbakkens departement å sette av til stemmerettsjubileet neste år, før han måtte gå, etter at Lysbakken i et tilsvar til meg i Klassekampen sommeren 2010, lovte at jubileet skulle bli en flott og verdig markering av innføringen av demokratiet i Norge. Av dette er 2 millioner satt av til lokale arrangementer. På dine handlinger skal du kjennes. Feiringen av hundreårsdagen for Unionsoppløsningen i 2005 kostet visst 135 millioner i følge NTB. Andre tall som svirrer i luften, antyder at markeringen av polarheltene Amundsen og Nansen dette året har kostet mer enn hundreårsdagen for unionsoppløsningen gjorde. Og fedrene på Eidsvoll skal nok koste oss mange hundre millioner når vi kommer til 2014.

Dagbladets avsløringer den siste uka om hvordan statlige likestillingsmidler fordeles er interessant lesning for kvinnebevegelsen. At KIK, som er et særtiltak for jenter og i flere tiår har jobbet med å styrke grenser gjennom selvforsvar, blir ignorert ved tildeling av midler til selvforsvarskurs for jenter vitner om en ignoranse og organisasjonssjåvinisme som vi dessverre har sett mye av. Vi har lenge hatt en mistanke om at Likestillingsminister Lysbakken ikke er spesielt glad i at kvinner organiserer seg sammen uten menn, og siste ukes oppslag har bekreftet vår skepsis.

Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 26. september 2011

I Gro Harlem Brundtlands regjeringstid ble det en uttalt politisk målsetning å få flere kvinner i betalt arbeid og dermed å bli økonomisk selvstendige. Det ble både satset på utviding av svangerskapspermisjonen og bygging av flere barnehager. Barnehageutbyggingen gikk tregt på grunn av kommunal uvilje, men permisjonstiden økte drastisk, fra 18 uker i 1986 til 42 uker med full lønn (eller 52 uker med 80 prosent) i 1993. Samme år, altså i 1993, ble en måneds fedrekvote innført, som en ”mild tvang” for å få menn til å ta mer av omsorgs- og husarbeidet.

Virkningene var store. I 1980 var bare halvparten av mødre med barn under skolepliktig alder i jobb, i 2007 hadde dette økt til over 80 prosent. Men ikke alle var begeistret. Særlig ikke Kristelig folkeparti og Norges husmorforbund (nå Norges kvinne- og Familieforbund). Kontantstøttedebatten på 90-tallet var svært følelsesladet. Barnehager ble i leserbrev framstilt som en mildere utgave av Gulag, Norges husmorforbund snakket om ”valgfrihet” og om å bli ”tvunget ut i arbeid”. Vi som kjempet i mot innføring av kontantstøtte, som Bondevik I regjeringen innførte i 1998, mente, og mener, at det var en politikk for å gjeninnføre familie- og kvinneidealet fra femti- og sekstitallet. Det har nostalgikerne heldigvis ikke klart, men å bruke milliarder på å holde kvinner hjemme istedenfor å bygge barnehager har gitt kvinnene i Norge en dårligere samfunnsmessig posisjon enn de ellers ville hatt. Spesielt, viser det seg, gjelder dette innvandrerkvinner.

Me oppfordrar alle til å delta i årets 1. mai-tog! Me bidrar med parolen "Steng Loveshop - for en pornofri by" og synleggjer slik korleis kravet om å bli kvitt porno, er ein integrert del av den internasjonale kampen for likeverd og rettferd for alle arbeidande menneske. Me sel som vanleg Ottar-bladet denne dagen. Etter toget som går kl. 13 inviterer me alle medlem og deira familiar og vener til sosialt samvær på Café Sting! Kom og drøs, hels på gamle kjente og kanskje bli kjent med nye!

Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 14. februar 2011

Høyres Julie Brodtkorp Voldberg er mot fedrekvote og høyresidens ungdomsorganisasjoner er mot kvotering av kvinner i styrer. Det krangles og debatteres om hva som er årsak til få kvinner med makt og posisjon, lønnsgapet mellom kvinner og menn, og sist men ikke minst, det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Siste innspill i debatten er ved en engelsk sosiolog, Catherine Hakim, som presenterer en rapport med tittelen ”Feminist Myths and Magic Medicine”, som vel egentlig konkluderer med at velferdsstat og svangerskapspermisjon hindrer kvinner i få lederposisjoner og høyere lønn. Forskningsrapporten er utgitt av en høyretenketank, og er en av mange i rekken som angriper ”etablerte” sannheter om likestillingspolitikken i Norden.