Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 23. mai 2011

Mai startet med nyheten om at det internasjonale Badmintonforbundet skal innføre klestvang for de kvinnelige spillerne. Fra 1. juni av må kvinnene iføre seg lårkorte skjørt. Gjør de ikke det, får de ikke delta. Det protesteres naturligvis, men avmakten er stor. For makten tilhører, som den som regel gjør, enten det er i media, politikken eller idretten, en homogen gruppe med hvite heterofile menn. Og som i et hvert godt fungerende patriarkat, de gamle er eldst, få av dem er under 50. Av og til speiles maktforholdet i nærmest karikert form.

Den skal tidlig objektiveres, som godt objekt skal bli.I forrige uke klarte H&M det igjen. Vi har blitt så vant til sexy poserende undertøysmodeller at det ikke framkaller mer enn et surt gjeip i vinterkulda. At H&M-butikken i Bogstadveien brukte hele utstillingsvinduet sitt før jul på undertøy og skrevende utstillingsdokker, som et annet Red Light District, fikk det bare til å rykke moderat i sprayboksarmen. Men så klinte de til med barnekatalogen. Sexy poserende småjenter i bikini og trange topper, som de små objektene de er. Gutta i lek og fri utfoldelse. Dette har heldigvis ført til sterke reaksjoner fra politikere og foreldre, som vil ha seg frabedt slike perverterte kjønnsidealer for de små. Men er H&M på villspor, har de feilberegna sitt publikum så fullstendig?