Kvinnebløffen

Kronikk i Klassekampen 2.august 2021 av Asta B Håland

Valget nærmer seg, og vi er mange som ser fram til september. Vi vil bli kvitt bemanningsbyrå, sosial dumping og i tillegg begrense New Public managements innflytelse, for bare å nevne noe i tillegg til at vi ser for oss endringer i kvinnepolitikken, integreringen og ostehøvelkuttene i offentlig sektor. Men slik meningsmålingene ser ut nå, kan vi være flere som gleder oss for tidlig.

Senterpartiet flyr for tiden høyt og det framstår akkurat nå mange karslige senterpartister i media, som kappes om å torpedere drømmen om en ny, kvinnevennlig regjering.

Trygve Slagsvold Vedum og Ola Borten Moe har latt seg intervjue om sine ønsker om framtidig samarbeid med Høyre for å sikre oljeutvinning og annen borgerlig politikk. I neste runde lanseres Vedum som statsministerkandidat i regjeringen Sp vil ha etter valget der bare Ap skal få være med, i tillegg til SP selv. I et tredje utspill sier kilder innad i partiet, at ikke nok med at de ikke vil i regjering med SV, de vil ikke engang sitte ved samme forhandlingsbord etter valget. Så der har vi den, vi som tror vi skal få ny kurs til høsten. Blir Senterpartiet like store da som de nå er på meningsmålingene, er vi i problemer.

For hvilken politikk er det Senterpartiet vil tilby kvinner? I de fleste «verdisaker» stemmer de som Krf. Senterpartiet er kulturkonservative når det gjelder abort, genteknologi, likestilling og familiepolitikk. Mens venstresida er samstemte om at de ønsker å utvide retten til selvbestemt abort, sier Senterpartiets partiprogram klart nei til mer selvbestemmelse. Sp ønsker å beholde abortnemndene, vel vitende om at heller ikke abortnemnder er like tilgjengelig for kvinner i distriktene. Senterpartiet er også imot å innføre NIPT-tester for at gravide skal kunne finne ut om sykdom hos fosteret. Her stiller de seg altså på linje med dagens regjering, som til tross for at tilbud om NIPT ble vedtatt av Stortinget i fjor, nekter å iverksette vedtaket fordi det visstnok kan føre til sorteringssamfunn.

I 1998 var Senterpartiet med på å innføre kontantstøtten da se satt i regjering med Krf, som en del av politikken for å gjeninnføre familie- og kvinneidealet fra femti- og sekstitallet. Og Norge har fram til nå fortsatt med å bruke milliarder på å holde kvinner hjemme i stedet for å bygge barnehager. Får Senterpartiet det som de vil, vil vi fortsette med det også i neste Stortingsperiode.

Senterpartiets kulturkonservatisme viser seg også når det gjelder voldtekt. Ikke bare er de imot samtykkebasert voldtektslovgivning, Jenny Klinges argumentasjon reduserer et alvorlig menneskerettsspørsmål om voldtekt til useriøs vitsing. Til TV2 uttalte hun 8.juni i år «Jeg kommer helt sikkert til å bli gjort til kriminell jeg også, for jeg har ikke tenkt å fikle med en app under et samleie.»  Klinge sine uttalelser er harselerende om voldtekt og appellerer ikke til ofre for overgrep for å si det slik.

Senterpartiet har hatt en lang rekke av dyktige kvinnelige politikere og har tilsynelatende norgesrekord i kvinner med makt. Men partiet har aldri ledet an i likestillingsspørsmål og flere krefter i partiet jobber for å undergrave de kvinnelige profilene.

Som da Ola Borten Moe og partikompiser var på hyttetur og sendte SMS til daværende leder i partiet, Liv Signe Navarsete, om at de ville se fitta hennes. Vi vet ikke hvem som faktisk sendte meldingen, for i Senterpartiet holder gutta sammen mot feministhysteriet og tyster ikke.

Som ihuga motstander av EU og EØS og salg av billig elektrisk kraft ut av landet, har jeg ikke problemer med å se Senterpartiets appell, og forstår godt at mange ikke stoler på Arbeiderpartiet i spørsmål om nasjonal suverenitet og nasjonale interesser. I tillegg trenger dagens distriktspolitikk en skikkelig oppstrammer, og der kan vi heller ikke stole på de andre partiene.. Når Senterpartiet nå med hell gjør sine hoser grønne hos tidligere velgere av Frp, Krf og Høyre håper jeg at venstrevridde velgere, og spesielt alle kvinner, tenker seg godt om før de legger stemmeseddelen sin i valgurnen. Blir Senterpartiet så stort som meningsmålingene tyder på, blir vi kanskje ikke kvitt verken kontantstøtten eller abortnemdene. Og vi får kanskje større problemer.

Venstresida må slutte å tenke at Sp er gode allierte, for det er bare halve bildet. Særlig AP må tenke nøye over hva de skal begi seg inn på. Det beste scenariet er at SV blir store og at Rødt bryter sperregrensen, slik at venstresiden blir så kraftig at den ikke kan skvises.