Flytteforbud
Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 5. Juli 2024
Mye er sagt og skrevet om mannsutvalgets rapport som ble lagt fram i slutten av april i år, også av meg. I min forrige spalte, kritiserte jeg rapporten som helhet, og gikk imot forslaget om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov. Men jeg er fra ferdig med utvalgets forslag.
Mannsutvalget la fram 35 konkrete forslag, og selv om noen av disse kan la seg bli gjennomført, (hvis tilstrekkelig mange politikere syns det har noe for seg), bør andre strykes.
I dag handler det om forslag 5 og 6, som handler om å styrke fedres rettigheter etter samlivsbrudd. Det ene er å styrke domstolenes mulighet til å idømme delt bosted når foreldrene ikke selv klarer å komme til enighet, og det andre er å begrense foreldres mulighet til å flytte på seg etter et samlivsbrudd.
Dette er kjente takter fra farsrettsbevegelsen, som i mange år har hatt som sin fanesak å trakassere kvinner de har barn med. Det er også kjente takter fra diverse offentlige utredninger, og ble sist gang foreslått i forslaget til ny barnelov i 2021. Forslagene om tvungen delt omsorg og flytteforbud for fraskilte mødre, har heldigvis ikke blitt noe av – til nå. Men vi kan aldri vite, det er omkamp om det meste nå, ikke bare abort.
Delt fast bosted er blitt vanlig etter samlivsbrudd, og jeg støtter absolutt ordninger som gjør det praktisk gjennomførbart for foreldre som er enige om en slik løsning. Samtidig krever delt bosted at visse forutsetninger er til stede, deriblant at foreldre er i stand til å samarbeide om å ivareta barnet på en god måte. Klarer de ikke å komme til enighet om hvor barnet skal bo, bringes saken for retten. Tilfellene er ikke mange, men samarbeidet er vanskelig og konfliktnivået høyt.
I flere saker med høyt konfliktnivå, er det også vold og overgrep som ligger bak og under. Og det er som regel menn, fedrene, som utfører denne volden. Enten mot sin tidligere partner, eller mot barna, eller begge deler. Menns vold mot kvinner og barn har vist seg å være svært lett å bli frikjent for, og vi vet at mange mødre frykter for barnas sikkerhet etter samlivsbrudd. I tillegg forsøker voldelige menn ofte å bruke barna for å fortsette å kontrollere og skade kvinnene, så de ikke skal slippe unna. Vi kan ikke tillate at retten skal gjøre trakassering lettere for voldelige menn.
Geografi og flytting er et annet betent tema, som forsterker seg etter samlivsbrudd. Er det rimelig at den ene forelderen(mor?), skal kunne ta med barna for å søke lykken et annet sted i landet, mot fars vilje? Er det rimelig at en av foreldrene (far?) skal etablere seg i et annet fylke, og ikke lenger ha tid til å treffe sine egne barn utenom i ferier?
Et «flytteforbud» vil særlig gå ut over mødrene, som i mange tilfeller får og påtar seg mest ansvar, og oppfølging av barna både før og etter et samlivsbrudd. Forhold som arbeid, utdanning, bolig og sosialt nettverk kan gjøre det nødvendig å flytte for å skape en god hverdag for barnet og forelderen. Det er helt urimelig at en forelder som barnet ikke bor hos, skal begrense den andres bevegelsesfrihet og denne muligheten kan også fort misbrukes av fastsatte fedre som vil kontrollere og skade kvinnen som er mor.
Barnets beste står det i barneloven. Det er ikke til barnets beste at mor blir hindret i å skape et godt liv for seg selv og barnet av en person som har fått fastsatt farskap, men ikke selv setter barnets interesser først.
Ifølge Voldtektsutvalget sin rapport fra april, koster vold og overgrep samfunnet 92.7 milliarder kroner årlig. Verken de økonomiske og samfunnsmessige kostnadene som dette utvalget viser til, virker til har gjort større inntrykk på deltakerne i mannsutvalget, 85 prosent av aleineforeldre er i dag kvinner.
Mannsutvalget tar i liten grad innover seg hva voldelige menn medfører av problemer for kvinner og barn. Utvalget oppsummerer korrekt at flere og flere foreldre har delt omsorg hvis de ikke bor sammen, men problematiserer de tilfellene som ender i retten, det er ikke så mange, men mor får hovedomsorg i 88 % av sakene. Mannsutvalget går ikke nærmere inn på hvilke saker som ender i retten, og hva som gjør at denne skjevdelingen skjer? Jeg vet ikke det jeg heller, men jeg har en teori. I 2024 er allerede flere menn ansvarlige for drap på sine partnere og familier. Vold, som et mannlig problem, er derfor noe vi må ta på alvor.
Får Mannsutvalget gjennomslag for forslagene de har om tvungent delt omsorg som norm, med innlagt flytteforbud for foreldre med omsorg for barn, skrus tiden tilbake til den gang det både var ulovlig og umulig å skille seg for mishandlede kvinner.
