Prostitusjon på film

Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 12. september 2022

Filmen Pretty Woman fra 1990 gjorde stor skade for synet på prostitusjon gjennom hele 1990-tallet og starten på 2000-tallet, særlig i Øst-Europa. Jeg var mye i Russland på denne tida, og opplevde selv hvordan dette forsøket på å reklamere for å normalisere prostitusjon ble mottatt. Du husker det kanskje, selv om du ikke har sett filmen, der den smellvakre Julie Roberts er luksusprostituert og etter noen kalamiteter gifter seg på romantisk vis med en reformert horekunde spilt av Rickard Gere. Selv om mange i vesten hadde nok kunnskap om Hollywood til å avvise det livsfjerne budskapet i filmen, var ikke det tilfelle i Øst-Europa, der murens fall hadde ført til fattigdom og nød, og hundretusenvis av unge kvinner ble brakt inn i prostitusjonen med sin brutalitet, menneskeforakt og slaveri. Lidelsene dette førte med seg for unge kvinner ble i sin tid godt skildret i Lukas Moodyssons film Lilja 4-ever fra 2002.

I dag har jeg vært på kino og sett det nyeste forsøket på å påvirke opinionen til et mer liberalt syn på prostitusjon. I filmen «Good Luck to you, Leo Grande», er det nok en gang historien om «Kvinne i nød, hjelper mann i nød», bare at nå er det fiffig nok omvendt. Mannlig prostituert hjelper seksuelt hemmet og forknytt middelaldrende kvinne som på tross av, eller kanskje på grunn av, 31 års ekteskap aldri har prøvd annet enn misjonærstillingen i senga og heller aldri har hatt en orgasme. Nå er mannen død, og hun sitter igjen med denne forknytte, uforløste kroppen og to voksne barn som hun heller ikke uttrykker særlig begeistring for.

Flosklene er stablet oppå hverandre. Han har valgt det selv, han liker det veldig godt, og har aldri problemer med å bli seksuelt opphisset eller gjennomføre akten. Trenger ikke viagra han, denne vakre, velartikulerte, veltrente og selvbevisste «lykkelige prostituerte».

Og som alltid, er det meste mors skyld. Kvinnen, horekunden, er ikke glad nok og interessert nok i sønnens liv, og misunnelig på datteren som lever et mer spennende og uforpliktende liv enn henne. Mannen har ingen kontakt med sin mor, da moren brøt all kontakt med ham, etter å ha uforvarende kommet over en seksuell orgie med sønnen og vennene hans da han var 15.

Filmens budskap er at det rett og slett er den samfunnsmessige generelt undertrykte kroppen og spesielt den undertrykte seksualiteten som er årsak til det meste som er vondt i denne verden. Men at dette heldigvis kan løses med litt prostitusjon. I krisetider som dette, særlig i England må jeg innrømme, er det spesielt. Her er ingen strukturell undertrykking, ingen vold, ingen nød og sult, ingen energikrise og heller ikke fattigdom. Rett og slett ikke noe klassesamfunn verd å nevne, og heller ikke noe patriarkat.

Emma Thompson er en dyktig skuespiller, og film og klipp er profesjonelt utført, men virkemidlene er billige og banale. I første scene, blir vi introdusert for konseptet. Hun har kjøpt to timer av en mannlig prostituert, og hun er kjedelig og bumsete kledd og har et stivt kroppsspråk. Dette løser seg etter hvert som hun blir «seksuelt frigjort», og på slutten forteller hun livlig hva hun driver med både til venner og kreti og pleti.

For en film som, i alle fall for de fleste anmelderne jeg har lest, har framstått som skarpsindig og filosofisk, er det en påfallende mangel på virkelighet som blir diskutert i hotellrommet der stort sett all handlingen foregår. Middelaldrende middelklasse kvinne kjøper farget, irsk ung mann. Ikke et tema i denne filmen, nei. Aldersdifferansen blir diskutert i ly av eldre kvinnes komplekser for kroppen, men Storbritannias koloniale fortid, rasismen, og en utarmet arbeiderklasse er fullstendig usynlig. I denne filmen skal det diskuteres viktige saker, som at alle mennesker er vakre på sitt vis, og at alle har krav på seksuell tilfredsstillelse, gjerne som et kommunalt tilbud.

Er det da noen grunn til å hisse seg opp? Filmen får neppe noen Oscar, og blir heller ikke en hype slik Pretty Woman var.

Å få misbruk av mennesker i nød til å framstå som en god gjerning, er en øvelse mange horekunder kjenner til. Enten de går på hemmelig bordell midt i Oslo, eller kretser rundt et flyktningmottak i Kvinesdal. Det er derfor viktig å slå fast at filmen ikke handler om seksuell frigjøring for kvinner, men reinspikka reklame for prostitusjon.