Kvinnegruppa Ottar 30 år
Kronikk i Klassekampen 15.mars 2021 av Asta B Håland
I år feirer Kvinnegruppa Ottar 30 år. I disse koronatider, som absolutt ikke er kledelig for en aktivistisk organisasjon, er det kanskje passende å oppsummere og stille noen eksistensielle spørsmål. Som hvorfor vi finnes og hva vi driver med. Og ikke minst: merker noen andre at vi finnes?
Bystyret i Trondheim har bestemt at de ikke skal ha noen strippebarer der i byen, så der vet i alle fall de som leser avisenes kommentarspalter at kvinnegruppa Ottar finnes. Sånn sett er det en passende tid å feire jubileet i.
Årene har gått fort, vi har hatt det travelt. Vi har demonstrert, krangla, organisert og verva. Vi har laget hundrevis av løpesedler, leserinnlegg, kronikker og ganske mange blad. Vi har preget vår del av offentligheten disse 30 årene. Forakt og sinne har rammet oss, i likhet med alle kvinner, og for den del menn, som utfordrer den rådende kjønnsmakt og samfunnsorden.
Vi i kvinnegruppa Ottar er ikke fornøyd. På tross av at vi har stemmerett og fulle reproduktive rettigheter, så vi sjøl kan bestemme om og når vi vil ha barn og hvem vi eventuelt vil ha dem med. Det siste er en hardt tilkjempet rettighet, som vi ikke har hatt så lenge, som mange vil ta fra oss, og som kvinner ikke langt i fra oss, akkurat nå i Polen, må forsvare i gatene. Men denne rettigheten har blitt kjempet fram mens mange av oss har levd, og på drøyt 40 år har abortloven forandret livene våre.
Jeg kan huske da den 16-årige jenta i nabohuset ble tvangsgiftet med en jevngammel gutt, fordi hun var blitt gravid etter en telttur. Jeg kan huske betegnelser som lausunge, bastard og min personlige favoritt, uekte barn. Ingen kaller unger sånt i dag. Unger har fått større verdi, og kvinner kan bestemme over egen kropp. Patriarkatet har blitt varig svekket av denne retten. Så patriarkene angriper akkurat der, på bred front. I Tyrkia sier presidenten at det er upatriotisk å bruke prevensjon.
Vår egen Elise Ottesen Jensen, som vi er oppkalt etter, brukte størsteparten av sine krefter på seksualopplysning, rett til prevensjon og abort. Hun skrev artikkel etter artikkel, hun organiserte og organiserte, hun reiste rundt og tilpasset tusenvis av pessarer i fattig-Sverige, i strid med svensk lov. Helt fram til 1938 var det forbudt å bruke og utbre prevensjonsmidler i Sverige. Og dette er også et av områdene vi i Kvinnegruppa Ottar har brukt en del tid på, vi har demonstrert og konfrontert Børre Knudsen og Ludvig Nessa. Vi har holdt foredrag og skrevet kronikker, og da den nåværende regjeringen trodde de kunne reforhandle og innskrenke abortloven som salderingspost i regjeringsforhandlingene, fikk de svar på tiltale av en samlet kvinnebevegelse med store demonstrasjoner over hele landet.
Vi i Ottar tror på organisering. Vi tror at du fint kan gjøre feministiske handlinger som enkeltperson og individ, men er vi 10 personer som gjør det sammen, for ikke å snakke om 50 eller 10000, så er virkningen dramatisk mye større.
I Kvinnegruppa Ottar har vi disse 30 årene konsentrert oss om det vanskeligste – det som går på seksualitet, identitet og ideologi. Det som på det mest dramatiske og grusomme vis iscenesetter menns makt – og kvinners underordning. Ingen som har sett Gonzoporno eller megabordellene i Tyskland, kan etterpå lukke øynene og si at i vårt samfunn er kvinner og menn likeverdige.
Vi samler på suksesser, vi samler på skadefryd, jada, men enda mer på seire og suksesser, enten det er å få stengt et bordell eller en strippeklubb, fått nektet Chippendales adgang i Stavanger, fått endra forslag på Stortinget og fått endra norsk lov sånn at horekundene er kriminalisert. Klart å samle nærmere 30 demonstranter i ødemarka på Sørlandet, og flere hundre demonstranter i ødemarka på Finnmarksvidda, blitt truet med bank, juling og utestengelse fra det gode selskap. Blitt uthengt i media for å ha sagt feil, gjort feil, kort sagt i det hele tatt vært feil. Vi har stått i det. Vi har gjort alt det der, og vi er stolte av det. For vi i Kvinnegruppa Ottar er feminister som virker.
Jeg vil gratulere oss med de første 30 år!