Ane Støs appell 8. mars 2019
«Jeg drømmer om den dagen alle barn som blir satt til verden er ønsket, alle menn og kvinner er likeverdige, og seksualiteten er et uttrykk for kjærlighet, nytelse og ømhet»
Dette er ordene til kvinnesakspioneren Elise Ottesen Jensen, som kjempet for kvinners rett til egen seksualitet og kontroll over egen kropp og liv på store deler av 1900-tallet. Elise Ottesen Jensen ble kalt Ottar, og vi i Kvinnegruppa Ottar er stolte over å ha navnet vårt etter henne.
Det er så fantastisk at vi er så mange her i dag! Som markerer den internasjonale kvinnedagen, fordi vi vi vet at vi ikke får en bedre verden med full kvinnefrigjøring uten iherdig innsats, og fordi vi har fått oppleve at hvis vi slapper av og tar rettigheter for gitt, så kan de faen meg forsvinne rett foran nesa på oss.
Statsminister Erna Solberg ga oss et solid slag i trynet da hun i høst la abortrettighetene våre på forhandlingsbordet for å lokke med seg Krf i regjering. Vi klarte å berge paragraf 2c, takket være enormt engasjement gjennom hele høsten, og en storstilt mobilisering over hele landet 17.november. Vi vant en delvis seier, men dessverre var det også et delvis nederlag.
Siden abortloven ble vedtatt i 1978 har det skjedd store medisinske framskritt, vi kan få enklere og mindre risikabel fosterdiagnostikk og det er medisinsk mulig å redusere antall fostre. Forutsetningene er altså til stede for økt selvbestemmelse. Men i stedet vil regjeringa sende oss i nemd for å få fosterreduksjon, og nekte oss informasjon om fosterets helsetilstand gjennom enkle undersøkelser som NIPT.
Selvbestemt abort er prinsippet om at kvinnen selv, hun som er gravid, er moralsk kapabel til å bestemme om det er forsvarlig å bære fram et barn, eller flere. 12 ukers selvbestemmelse er altfor kort. Det er på høy tid å avskaffe nemdene og utvide grensa for selvbestemt abort. Det er ingen grunn til at kvinner som oppdager graviditeten seint, finner skader på fosteret eller opplever en endret livssituasjon skal stå til rette for en nemd. Vårt rungende svar på spørsmålet om hvem som skal gjøre de moralske vurderingene er derfor at det må kvinnen selv. Ingen lege, ingen mørkemenn, ingen nemnd.
Medsøstre verden over krever i dag rett til å bestemme over eget liv og egen kropp. I Argentina er situasjonen prekær, der Parlamentet i 2018 stemte for et lovforslag om selvbestemt abort, som ble stoppa i Senatet i oktober. Det groteske resultatet av manglende rettigheter har vi sett de siste ukene, der en 11 år gammal jente ble tvingi til keisersnitt etter incestovergrep. Argentinske feminister er rasende, og lar seg ikke stanse. De har mobilisert til neste runde i kampen for lovlige, gratis og trygge aborter.
Og i dag står vi sammen med kvinner i Polen, som kjemper mot de grusomme innskrenkningene i abortrettighetene som kristen-fascistene vil innføre, og med kvinner i Irland, som faktisk vant kampen for selvbestemt abort i fjor!
Kvinner i Argentina, Irland, Polen, India og Spania har skjønt det: For å oppnå framskritt for kvinner og stå imot tilbakeslag, må vi organisere oss. Kvinneorganisasjonene trenger flere medlemmer og flere som vil bidra. Bruk dagen til å bli en del av den organiserte kvinnebevegelsen!
Vi som er rasende for regjeringas begrensning av kvinners rett til å bestemme over egen kropp og eget svangerskap, blir latterliggjort og trakassert og noen har også mottatt trusler. Vi blir forklart gjennom kronikker og innlegg fra politikere, journalister, leger, jurister og idioter, at vi må tie, at vi skal tåle.
Men vi kan ikke tie, og vi vil ikke tåle! For vi drømmer om at alle barn skal være ønska, at kvinner skal være frie, og at seksualiteten ikke skal brukes mot oss.
Forslaget om å unnta fosterreduksjon fra selvbestemmelsen er sendt ut på høring. Og i dag får regjeringa norske kvinners høringssvar gjennom store 8.marsarrgement over hele landet. Erna Solberg: Ikke tving flere kvinner til å møte i nemd! Hold mørkemennene unna livet vårt! Kvinner vil ha mer selvbestemmelse, ikke mindre!
Vårt liv, vår kropp, fortsatt selvbestemt abort!