Kvinnehelseutvalget: Regjeringen tar ikke kvinnehelse på alvor
Av Randi Mobæk, Kvinnegruppa Ottar landsstyret
På selveste 8. mars i 2019 da kvinnekamptogene var rekordstore og kvinnebevegelsen krevde å få utvidet abortloven og fjerne nemdene, lovte regjeringen Solberg en økt satsning på kvinnehelse. Løftet ble gjentatt i 2020 og nå ett år senere oppnevner de et utvalg som i sitt mandat ikke nevner kvinnehelse med ett ord.
Til å lede utvalget har regjeringen oppnevnt siviløkonom og Høyrepolitiker Christine Meyer. Hennes eneste helsefaglige bakgrunn er at hun har vært helsebyråd i Bergen. Da gjorde hun seg beryktet for å ville fjerne støtten til lavterskeltilbudet Hieronimus for voldsutsatte kvinner. Andre utvalgsmedlemmer uten den minste kompetanse på kvinnehelse, er evolusjonspsykolog Leif Ottesen Kennair og komiker Harald Eia, kjent for sin harselas med kjønnsforskning. Jordmødre og spesialister på kvinnehelse glimrer med sitt fravær. Til Kilden kjønnsforskning.no 11. mars begrunner Meyer sammensetningen av utvalget med at det er viktig å få fram "mange ulike meninger" om kvinnehelse, og at det er bra utvalget det ikke er for "kvinnetungt".
Ville regjeringen nedsatt et så faglig svakt utvalg hvis det dreide seg om å lage en offentlig utredning om menns helse? Ville et utvalg som skulle vurdere framtida for norsk oljenæring utnevnt Sigrid Bonde Tusvik som medlem fordi hun har "mange meninger" om oljeindustrien? Kvinnegruppa Ottar blir rett og slett forbanna. Vi vil ha et utvalg som gir oss oppdatert kunnskap om hvordan samfunnsforhold påvirker kvinners liv og helse, hvilke tiltak som må settes inn av forebyggende tiltak og et helsevesen som tar hensyn til at kvinnekroppen trenger riktig behandling. For å gi noen eksempler:
Vi trenger å få mer kunnskap om årsaker til kvinners høye sykefravær og uføretrygd. Skyldes det mishandling og vold? Skyldes det arbeidsforhold knyttet til typiske kvinnedominerte yrkene? Skyldes det manglende likeverd og likestilling i hjemmet? Skyldes det seksuell trakassering eller kanskje en kombinasjon av flere faktorer?
Vi trenger mer klinisk kunnskap om typiske kvinnelidelser som endometriose, ledd- og muskelsykdommer, bekkensmerter, hjertesykdom, utmattelsestilstander, mental uhelse eksempelvis i form av spiseforstyrrelser, angstlidelser og selvskading. Vi trenger mer kunnskap og spisset behandlingstilbud for ulike krefttilstander som mest rammer kvinner, og for autoimmune sykdommer som rammer kvinner i mye større grad enn menn.
Vi trenger et minoritetsvennlig kvinnehelsetilbud, vi trenger en evaluering av nedlegging av fødetilbud i Norge og hvordan det påvirker kvinners helse og barselsituasjon. Vi trenger mer kunnskap om sosiale medier og pornografiens virkning på kvinners seksuelle og mentale helse.
Til alt dette trenger vi et utvalg som har kunnskap og forståelse for at kvinners helse må sees både i et samfunnsmessig perspektiv og i et biologisk perspektiv. Vi trenger kunnskapen fra jordmødre, fastleger og helsesykepleiere som er tett på både unge, voksne og eldre kvinner. Vi trenger forskere med spesialkunnskap om kvinnehelse og vi trenger engasjerte kvinneorganisasjoner. Vi er glade for at Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) er med i utvalget, for de vet i hvert fall hva det er snakk om.
Regjeringen har økt sin strategiske satsning på kvinnehelse med latterlige 5 millioner ekstra i 2021. I motsetning til regjeringen bruker NKS alene 25 millioner kroner bare i år på forskning på kvinnehelse. Kontrasten er åpenbar. Den norske regjering prioriterer ikke kvinnehelsen. Utvalgets sammensetning er en hån mot kvinnehelse som kunnskapsområde. Vi krever at kvinnehelse blir tatt på alvor og at det settes av raust med penger til forskning og bedre behandlingstilbud for kvinner i hele landet.