Den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner
25. november er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Kjønnsbasert vold er et samfunnsproblem som angår oss alle. FN anslår at 1 av 3 kvinner utsettes for denne typen vold i løpet av livet. Dette får konsekvenser for kvinnene det gjelder, men også for storsamfunnet. Voldsutsatte kvinner har større risiko for langvarige lidelser og helseplager, og mange av de såkalte diffuse kvinnelidelsene, kan sees i sammenheng med voldstraumer. Kjønnsbasert vold rammer på tvers av klasse, religion og etnisitet, og slår ekstra hardt ut for kvinner og jenter i krig- og konfliktområder
Kvinnegruppa Ottar står med kvinner verden over som opplever vold i hjemmet, på jobb og i skole, som utsettes for såkalt æresbasert vold, som utsettes for overgrep i menneskehandel og sexindustri, med kvinner Iran som kjemper for retten til å bestemme over egen kropp, med kvinner i Afghanistan som lever under et undertrykkende Taliban- regime, med kvinner på flukt og i konflikt, med alle kvinner som kjemper for selvråderett, for seg selv, sine døtre og sine søstre.
Kvinnegruppa Ottar skriver om menns vold mot kvinner i kapittel 3 i prinsipprogrammet. Det lyder slik:
Kapittel 3: Menns vold mot kvinner
Seksuell undertrykking og vold mot kvinner og barn er den mest utbredte kriminalitet i verden og inkluderer blant annet drap, mishandling, trusler, kjønnslemlestelse, barnebruder, enkebrenning, syreangrep, trakassering og voldtekt. Kvinner som blir utsatt for vold mister ikke bare sin frihet, men volden går ut over helse, trygghet og førlighet og kan ende med drap. FN regner vold mot kvinner og barn som en hovedfaktor for manglende utvikling i den fattige delen av verden.
Vold er patriarkatets kultur og kjerneverdi. Menn og gutter læres opp i strukturer og normer som gir kvinner og jenter mindre verdi. Resultatet blir et makthierarki med dominerende menn som blant annet ser det som sin rett å ha tilgang til kvinners kropper. En aggressiv pornoindustri mater gutter og menn med løgner om seksualitet og kjønnsroller.
Det er i hovedsak menn som mishandler og voldtar. Likevel er det kvinner og barn som må rømme hus og hjem og bli flyktninger i eget land. Det er kvinner som må ta forholdsregler for å beskytte seg mot eventuelle overgrep. Vold og æresdrap handler om menns ønske om å kontrollere kvinner og en oppfatning av kvinner som eiendom. De fleste kvinner som drepes i Norge blir drept av sine etnisk norske menn eller kjærester, ofte når de prøver å bryte ut av forholdet. Dette er en form for æresdrap, selv om det ikke omtales som det i media.
Kvinner som får opphold på familiegjenforening, og deres barn, er spesielt sårbare for psykisk og fysisk vold fra mannen de er familiegjenforent med. Disse kvinnene må få opphold på selvstendig grunnlag.
Kvinnegruppa Ottar mener at fokuset må flyttes fra offer til overgriper. Menns vold er den enkelte manns og samfunnets ansvar. Voldsforskere bekrefter at likeverd mellom kjønnene forebygger trakassering og undertrykking.
Voldtekt, incest og andre seksuelle overgrep
Menn voldtar fordi de kan, og fordi de ikke respekterer kvinners integritet og liv. Det er samfunnets ansvar å stanse volden og ikke det enkelte offer. Overgrep må forebygges gjennom kampanjer og trygghetstiltak. Overgrep må etterforskes mer effektivt, og flere overgripere må dømmes.
Ytterst få anmeldelser ender med domfellelse, noe som sender signaler om at det er nesten risikofritt å voldta, og at ofrenes ord og helse ikke har verdi. Etterforskningen hos politiet må effektiviseres og profesjonaliseres. Lang saksbehandlingstid er belastende både for offer og tiltalt. Etterforskere må skoleres, samarbeid med helsevesen må styrkes og bygges ut, slik at flere kvinner og barn oppsøker hjelp og får sikret bevis raskt etter overgrepet.
Norge trenger en ny voldtektslovgivning, som slår tydelig fast at et nei er et nei, og at manglende fysisk motstand hos offeret ikke er et ja. En samtykkelov vil skape et tydelig signal om hvor grensene går. Det vil gjøre det lettere for offeret for voldtekt å anmelde, og det vil kunne bistå i etterforskningsarbeid og til slutt i domfellelse. Kvinnegruppa Ottar krever en samtykkelov i Norge.
Det bør nedsettes en nasjonal havarikommisjon for å gå igjennom alle saker der menn dreper kvinner og utrede hva som har gått galt og hva myndighetene må gjøre bedre.
Det bør utarbeides opplæring for rettsvesenet slik at de kan håndtere overgrepssaker på en måte som ivaretar ofrene. Videoopptak av offer i første rettsinstans, som i Sverige, bør vurderes for å redusere belastningen med å avgi forklaring i retten. Dette reduserer også forsvarers anledning til å stille offeret spørsmål som kan oppfattes trakasserende.
Barns rettssikkerhet ved incest og andre seksuelle overgrep må styrkes. Barns spesielle behov for beskyttelse må tas hensyn til. Det er nødvendig å avdekke overgrep og straffe overgriperne.
Kvinner med funksjonshindringer er mer utsatt for vold og overgrep enn kvinner generelt. Kvinnegruppa Ottar mener det må etableres kunnskap om overgrep mot kvinner med funksjonshindringer, for å kunne sette inn tiltak.
Kvinnegruppa Ottar krever:
Nasjonal innsats for å stoppe og forebygge den seksualiserte volden
Offensive holdningskampanjer mot voldtekt og overgrep
Samtykkebasert voldtektslovgivning
Styrket behandlingstilbud for voldelige menn
Bruk lovens rammer til å øke straffene og ha et rettsvesen som tror på kvinners fortellinger om den volden de har blitt utsatt for
Kvinner som kommer til Norge på familiegjenforening, eller for å gifte seg med norske menn, må få opphold på selvstendig grunnlag.
I en familiesituasjon må menn som mishandler umiddelbart fjernes fra hjemmet
Økt bruk av fotlenke for menn med besøksforbud.
Skolen må i større grad undervise om kjønn og maktforhold
Krisesentrene skal være en politisk bevegelse for å bekjempe menns vold mot kvinner, og ikke bare sosiale institusjoner
Beholde den seksuelle lavalderen på 16 år for å beskytte barn og ungdom mot grooming og overgrep fra voksne
Flere og bedre voldtektsmottak og bedre tilbud til incestofre
