Dickpicks og gangbang på barnerommet       

Debattinlegg i Nettavisen av Christine Rødal, 7.mars 2023                                                              

Debatten raser i media om dagen. Norske barn bruker mest tid på skjerm i hele Europa. Foreldre ønsker mindre skjermtid i barneskolen, og alle er bekymret for hvilke konsekvenser tiden foran skjerm har for våre unge og håpefulle.

Vi er mange foreldre som skulle ønske barna våre tilbake til en skjermfri barndom. Jeg er også en av dem som krangler om skjermtid med mine egne barn – hver eneste dag. Men det er ikke bare skjermavhengigheten, stillesittingen og fraværet av lek som gjør meg bekymret i dette store eksperimentet. Det er også hva de ser på. Realiteten er at datteren din på 12 år, og sønnen din på 10 år sannsynligvis allerede har sett både dickpics, gangbangs og «schoolgirl enjoys being fucked in the ass» – allerede før de er kjønnsmodne.

Medietilsynet publiserte i desember 2022 en rapport som viser at over halvparten av landets 13 - 18 åringer har sett porno. Halvparten av de som svarte på undersøkelsen oppga at de var under 13 år første gang de så porno. 15% var under 8 år. «Mine barn er ikke interessert i sånt», tenker du kanskje. Kanskje ikke. Men hardcore porno er kun ett tastetrykk unna. Med den økende mengden skjermtiden norske barn og unge har i dag skjer det heller før enn senere. Hjemme hos en venn, i et friminutt, i en video som deles på bussen. Og vipps – så lurte de ikke lenger på hvordan barn blir til, og analsex og fisting er det første de kan knytte til «å sexe».

Dette er virkeligheten nå. Og min jobb som (snart ferdig) helsesykepleier er å snakke med barna deres om det de opplever, og det som venter dem. Min jobb er å rydde opp i det voldelige, fornedrende og virkelighetsfjerne bildet som porno skaper av sex. Men vi som foreldre har også en viktig rolle ovenfor barna våre. Vi må snakke med dem om kropp, om seksualitet, sex, grenser og samtykke. Det må vi gjøre fra de begynner utforskingen av sin naturlige seksualitet, allerede i barnehagen. Når de er kommet i puberteten er det for sent, døra er lukket og de blir liggende for seg selv å scrolle i en brutal voksenverden. Porno skal ikke være verken lettvint opplæring eller normskapende for seksualiteten til våre barn. Døtrene våre skal vite at de kan si nei til sex, selv om de sa ja både til rulling og klining. Sønnene våre skal lære at et nei er et nei, og at fistfucking er verken vanlig eller spesielt deilig.    

Det kan virke som om kampen mot skjermen og pornoen er tapt. Den er ikke det. Et nasjonalt nettpornofilter, der voksne over 18 år aktivt må kontakte sin nettleverandør om de ønsker tilgang til pornosider, er både gjennomførbart og hundre ganger bedre enn de foreldrestyrte greiene vi har i dag. Det er også mange som jobber organisert mot den skadelige pornoindustrien og pornokulturen. Kvinnegruppa Ottar, Kvinnefronten, Redd Barna, LightUp og Norske Kvinners Sanitetsforening er noen av dem. Meld deg inn, og støtt arbeidet for en pornofri barndom!

8.mars er like om hjørnet og jeg kommer til å gå i tog – i år igjen, for alle de viktige sakene kvinnebevegelsen kjemper, igjen og igjen. Jeg skal rope rungende gjennom Oslos gater «Kun ja betyr ja. Samtykke lov nå!» og «Ja til en pornofri barndom!». Er du bekymret for hvordan pornoen kommer til å forme barna dine – foreslår jeg at du gjør det samme.

Previous
Previous

AU pair og husarbeid

Next
Next

En varslet krise