Er du undertrykt?

Kronikk av Asta B Håland i Klassekampen 23.mai 2022

Første nummer av Sirene fra 1973

«Vi er klar over at ikke alle kvinner føler seg undertrykt, men vi vet at de er det. Ingen føler seg undertrykt før de har en drøm, en visjon om noe bedre.» Dette var arbeidsparolen og mottoet til det feministiske magasinet Sirene, og forsiden på det første nummeret i 1973 hadde et stort bilde av skuespilleren, med teksten «Den undertrykte Liv Ullmann». Påstanden om at Norges mest berømte skuespillerinne skulle være undertrykt var kontroversielt – og det fikk i gang diskusjonen.

Hva er egentlig kvinneundertrykking og hvordan fungerer den? Kan en kvinne med høy samfunnsmessig status fortsatt være undertrykt i kraft av sitt kjønn? Og hva med alle rettighetene kvinner i Norge har oppnådd de siste 150 årene, har vi ikke fått slutt på kvinneundertrykkingen nå?

21.april i år ble det behørig markert at loven som kriminaliserte sex mellom menn ble opphevet for femti år siden. Men at den forhatte konkubineparagrafen ble fjernet den samme dagen, ble forbigått i stillhet. Og hvis noen lurer på hva den loven handlet om, så var det den som gjorde det straffbart å leve sammen i synd, altså for heterofile å leve sammen uten å være gift.

Det var ikke mange som ble dømt etter konkubineparagrafen, men det var ikke mange som ble dømt etter homoloven heller. «Den undertrykte Liv Ullmann» ble for eksempel intervjuet mens hun levde i «samvittighetsekteskap» med Ingmar Bergmann på 60-tallet, men jeg oppfatter ikke at hun ble truet med fengsel av den grunn. Kontroversielt og skandaløst var det uansett, og det var derfor media var interessert.

Som alle lover, og all juss, så hadde konkubineparagrafen stor oppdragende effekt i befolkningen. Det var nesten umulig for par før 1973 å leie leilighet eller å få boliglån, dersom ikke ekteskapspapirene var i orden. I samvirke med abortloven og homoparagrafen, sørget konkubineparagrafen for at de fleste giftet seg med det motsatte kjønn, og ellers holdt seg til og aksepterte de vedtatte normene i lang tid etter at paragrafen ble fjernet.

De fleste har en oppfatning om begrepet undertrykking, og deler av definisjonen av hva som er undertrykking er alle enige om. Ingen diskuterer for eksempel om slaver er undertrykt. Men det blir ofte diskusjoner om hva som regnes som slaveri. Er barnearbeid eller prostitusjon slaveri? Er surrogatmødre smarte forretningskvinner, eller er surrogati en form for slaveri? De fleste er enige i at homofile er undertrykt i Russland og Uganda. Men hva med Norge og Sverige? Er det grunn for å definere seg som undertrykt, nå når homofile har oppnådd full juridisk likestilling?

Når vi snakker om undertrykking er det ofte i form av konkret tvang, diskriminering eller frihetsberøving, men vi snakker også om materielle eller psykologiske barrierer. Undertrykking kan ha helt fysiske grenser: Her er bare adgang for hvite eller menn – eller hvite menn. Men det som gjør undertrykking som begrep så vanskelig å hanskes med, er at den ofte blir opptatt eller innebygd i det enkelte menneskets psyke. Så selv om det er full juridisk og formell tilgang for alle, er det likevel flest hvite, heterofile menn som deltar.

Begrepet undertrykking inneholder på den ene siden bruk av makt, på den andre siden den eller de makten blir utøvd mot. De som blir undertrykt blir hindret i full utfoldelse, vekst og modning. Patriarkatet er et undertrykkingssystem som sørger for at eldre menn har makt og privilegier på bekostning av kvinner og yngre menn. Kjønnsmaktulikhet blir forsterket med seksuell utnyttelse og underordning av kvinner. Patriarkatets ideologi er at kvinner ikke skal ta for mye plass og rom, verken på individnivå eller som kollektiv. Utførelsen av denne ideologien inkluderer at vi ikke skal lage ståhei om kvinnesakene, enten det er seire eller nederlag. Noe som gjør oss både mer kunnskapsløse enn vi trenger å være, og mer sårbare enn det som er sunt.

«Den eneste autentiske handling en kvinne kan gjøre er opprør» skrev Simone de Beauvoir i 1949. Ekte handlinger, som ikke innordner eller underordner seg, som ikke tar utgangspunkt i at kvinner er av mindre betydning enn menn, er opprørske handlinger i seg selv. Å anerkjenne avskaffelsen av konkubineloven som en viktig seier for kvinner i Norge, er å synliggjøre kvinners historie og nåtid.