Krigen mot kvinner

Av Randi Mobæk, fra Ottar 2020

Historisk har det vært tre aktører i abortkampen i Europa og USA: kvinnene, legene og kirken. I mange land kan helsepersonell reservere seg mot å gi prevensjon eller utføre nødvendig helsehjelp, som en abort vil være, men leger har også vært viktige pådrivere i kampen for selvbestemt abort. Det er likevel religionene som har vært kvinners viktigste motstander i kampen for selvbestemt abort. Anti-abortbevegelsen i USA og Europa er en del av en internasjonal bevegelse som har felles mål og strategier i ulike politiske situasjoner. 

Å få kontroll over kvinner samler og konsoliderer konservativt religiøse og er en sentral del av fundamentet for religion. Kampen for sjølbestemt abort utfordrer patriarkatet og religionenes makt. 

I spørsmålet om abort kolliderer to motsatte oppfatninger av fruktbarheten og livet: Livet som gitt av Gud eller livet som gitt av kvinnen. Religionene er stort sett enige, og kristendommen kan brukes som eksempel for å forstå anti-abortbevegelsens standhaftige innsats for å hindre kvinner i å bestemme over egen kropp og liv. Ifølge Bibelen trengs ikke kvinnen for å skape et menneske, ettersom Gud er den som skaper livet. I en slik framstilling er seksualitet utelatt og graviditet framstilt som et forhold mellom herrer. Da kvinner i forrige århundre sto fram og sa at de ville råde over sin seksualitet og kropp, skaket det Bibelens forestillinger. Det utløste en patriarkalsk frykt for at seksuelt aktive og fruktbare kvinner kunne få hele verdensordenen til å gå til grunne. 

Derfor fortsetter disse kreftene å slåss mot kvinners rettigheter, mer enn for det fødte liv. Deres prosjekt er å sikre mannemakta og en tradisjonell familieform ved hjelp av religion, konservativ politisk praksis og andre skitne knep. 

Strategiene 

Anti-abortbevegelsen samarbeider internasjonalt om et felles mål: å frata kvinner retten til å bestemme over egen kropp og liv. De avholder konferanser og seminarer for å utvikle politikk, skolere deltakere og dele erfaringer. Metodene og retorikken varierer i styrkegrad, men følger tre hovedstrategier: 

• begrense rettighetene gjennom lovverket

• begrense tilgang via praksis

• trakassere og bruke sosial kontroll mot abortsøkende

For å få gjennomslag, kjøres en pågående ideologisk kampanje med agitasjon og propaganda for å påvirke befolkningens, lovgivere og politikeres holdninger og atferd. 

Anti-abortbevegelsens mest brukte slagord er «Ja til livet!». Slik har de greid å framstille seg selv som beskyttere av det de kaller det ufødte liv. Samtidig skaper det et inntrykk av at abortsøkende kvinner er imot livet, og vegen er kort til å stemple dem som fosterdrepere.

Språkbruken til denne bevegelsen er ikke tilfeldig, men poengterer deres verdier og legitimerer aksjoner og angrep på kvinner: 

Kvinne som ønsker abort = morder 

Kvinnelig seksualitet = hore

Feminist = fundamentalist

Foster = menneske fra unnfangelsen, med egne rettigheter, eget liv

Pro Choice = massemordere

Abort = drap, Holocaust

Abortmotstand i USA

Uten empati eller respekt har anti-abortbevegelsen i USA, siden abort ble legalisert i 1973, systematisk trakassert abortsøkende kvinner utenfor helsesentre, bombet abortklinikker og drept helsepersonell. De har kidnappet leger og abortsøkende for å stoppe aborter. Noen kaller seg Guds hær eller «Army of God». De bruker plakater og plastdukker av såkalte fostre og masseproduserer filmer og plakater, der abort framstilles som drap på levedyktige barn. Gjennom nettsider og sosiale medier pøses det ut oppfordringer om aksjoner og aksjonsmetoder, og materiell eksporteres til abortbevegelsen ellers i verden. 

Elementer i den amerikanske anti-abortbevegelsen forsøker å stenge ned klinikk for klinikk gjennom å frata dem penger gjennom politiske vedtak. Anti-abortaktivister har «kapret» Google, slik at karttjenesten nå sender kvinner i USA som søker opp abortklinikker til Pro-Life klinikker i stedet. En populær aksjonsmetode er å arrangere «Memorial for the Unborn», med fostre de får tak igjennom allierte i helsevesenet. 

Gjennom tiår på tiår har abortmotstanderne festet grepet om USA, fra grasrota til høyesterett og til Det hvite hus. Målet om å endre høyesterettsdommen som ga kvinner rett til selvbestemt abort er innen rekkevidde. De har fått Trump til å trekke tilbake støtten til familieplanleggingstilbud i andre land. Anti-abortbevegelsen setter inn egne dommere både i delstater og i høyesterett.  Siden 2018 er det fremmet 40 forslag til restriksjoner i lovverket. 

Anti-abortbevegelsen i Europa

I Europa har anti-abortbevegelsens «fortropp» samlet seg i nettverket Agenda Europa, som består av religiøse fundamentalister, finansiert blant annet fra Vatikanet.  Agenda Europa har mål om å bekjempe kvinners rettigheter, og særlig retten til selvbestemt abort, prevensjon, skilsmisser og assistert befruktning. Agenda Europa er selvsagt imot likestilling, hater feminister og inkluderer lesbiske og homofile i sin hatretorikk. Nettverket lobbyerer i Europaparlamentet for å påvirke dets politiske beslutninger. 

Kampanjene til Agenda Europa er så ekstreme at mange undervurderer deres betydning og effekt, men se på Polen som eksempel.  Der har ordet abort blitt et så belastet ord at det nesten er et synonym for barnedrap. I tillegg har det polske Parlamentet nylig vedtatt å innføre totalforbud mot å gi seksualundervisning. Anti-abort bevegelsen fører en krig mot kvinners rettigheter, og feminister er fiende nummer en. I Polen anmeldes feminister for ordensforstyrrelser når de for eksempel står på stand. 

Organisasjonen 40 Days for Life har anti-abortkampanjer i over 60 land. I England har de studenter på universiteter og høgskoler som en viktig målgruppe, og gjennomfører egne kampanjer rettet mot dem.  I 2019 har de blant annet hatt stand utenfor 14 forskjellige universiteter og har startet anti-abort-grupper blant studenter. Aksjonistene fra 40 Days for Life er svært aggressive og har mål om å stoppe informasjon om prevensjon og abort og blokkere studentenes helsetilbud. 

Lykkes ikke anti-abortbevegelsen med å stramme inn lovverket, prøver de seg på å hindre abort i praksis. I Tyskland kan abort for eksempel kun utføres av spesialister på spesielle sykehus. Helsepersonell har full anledning til å reservere seg, mange leger gjør en strengere vurdering av grunnlaget for abort enn det loven sier, og inngrepet er så dyrt at kun rike har råd. Bevegelsen jobber for å krympe bevilgninger til forebyggende arbeid, gjøre prevensjonsmidler lite tilgjengelig, redusere seksualundervisningen og framstille feminister som en latterlig, uansvarlig minoritet.

Samlede krefter i Norge

Også i Norge har det vært foreslått å innføre obligatorisk rådgivning med obligatorisk tenkepause, redusere sjølbestemt abort fra 12 til 10 uker, ikke tillate abort på skadde fostre, og mulighetene til tidlig ultralyd og fostervanns-diagnostikk er allerede begrenset. I 2014 forsøkte Solbergregjeringen seg på å innføre at leger skulle kunne reservere seg fra å henvise kvinner til abortinngrep. Å beholde abortnemder er viktig i anti-abortbevegelsens iver etter å skape hindringer. Forslag om å forby abort er den mest ekstreme varianten. 

Flere sentrale politikere har i samarbeid med anti-abort bevegelsen fremmet forslag overfor Stortinget om å grunnlovfeste «Retten til liv fra unnfangelse til død». Dette skjedde eksempelvis våren 1995, samtidig som abortprestene Knudsen og Nessa reiste på turné med sine blodige dukker. Stortinget avviste forslaget. Samme krefter fremmet tilsvarende forslag til Stortinget våren 2019, parallelt med kvinnebevegelsens demonstrasjoner mot de første innstramminger av abortloven på 40 år. Så den som tror at kampen for kvinners reproduktive rettigheter er over, må våkne opp! 

Norsk Pro Vita og Folkebevegelsen For Livsrett og Menneskeverd har siden 2002 slått seg sammen i organisasjonen Menneskeverd. De har 40 tilsluttende foreninger og organisasjoner, 10 ansatte og kontaktpersoner over hele landet. Menneskeverd definerer seg til å drive livsvernsarbeid under mottoet «Et liv – uendelig verdi». Utover å forhindre kvinners rettigheter, har de utvidet engasjementet til å jobbe mot dødshjelp og for funksjonshemmedes rettigheter. Menneskeverd underviser unge mennesker om det de selv kaller for «livsrett, likeverd og livshjelp». 

Selv om aktiviteten er utvidet for å oppnå større gjennomslagskraft, er hovedmålet velkjent, og de har eksempelvis kopiert hjemmesiden og flere metoder fra Pro-Life internasjonalt. Hvert år utgir Menneskeverd «Livsvernsprisen».  I 2019 gikk den til Birgit Skarstein og i 2020 går den til Kristin Clemet. De arrangerer åpne debattmøter blant annet i lag med Civita, så deres sjarmoffensiv er på gang og lobbyvirksomheten er høy. 

Jo mer offensiv kvinnebevegelsen blir for å utvide våre rettigheter, desto oftere vil vi framover komme i konfrontasjon med denne organisasjonen. 

Avslørt

Dersom noen hadde en illusjon om at anti- abort bevegelsen tar hensyn til kvinners menneskerettigheter og individuelle rettigheter, så er det avkreftet igjen. De slåss ikke for å skape barne- og kvinnevennlige samfunn der det er lettere å være enslig forsørger, bedre tilbud om barnehager, eller avlastning i hjemmet for barn med spesielle behov. Anti-abortbevegelsen fremmer ikke forslag om hvordan unngå uønskede svangerskap. Deres agenda er å kontrollere og begrense kvinners frihet og livsutfoldelse. 

Anti-abortbevegelsen samarbeider på tvers av landegrenser og kontinenter, deler argumentasjon, mål, metoder og materiell. Organisasjonen Menneskeverd er en norsk grein av denne bevegelsen, og deres aktiviteter og innflytelse på politikken er viktig å avsløre for å styrke kampen for kvinners rett til selvbestemt abort.