Høringssvar fra Kvinnegruppa Ottar til NOU 2024-8 Likestillingens neste steg

Kvinnegruppa Ottar takker for muligheten til å uttale seg om funnene og anbefalingene i mannsutvalgets rapport.

Kvinnegruppa Ottar er en feministisk medlemsorganisasjon som særlig er opptatt av kvinners frihet fra menns vold og seksuelle krenkelser og utnyttelse. Vi bygger vårt arbeid på en feministisk maktanalyse. Vårt mål er et samfunn der maktstrukturer basert på kjønn er opphevet.

I høringssvaret vil vi først gi noen overordnede kommentarer til rapporten og utvalgets arbeid, før vi kommenterer noen av utvalgets konkrete forslag. Vi tillater oss også å legge fram noen nye forslag som vi vi mener kan forbedre maktforholdet mellom kvinner og menn i dagens samfunn.

 NOU 2024-8 tar opp mange utfordringer knyttet til menns sosiale ulikhet og klasseforskjeller i det norske samfunnet. Kvinnegruppa Ottar mener at mange av utfordringene som beskrives rammer menn først og fremst i kraft av den samfunnsklassen de tilhører, og ikke nødvendigvis i kraft av deres kjønn. Det er en svakhet ved rapporten at det mangler analyser knyttet til kjønn og fordeling av makt i samfunnet. Mannsutvalget forholder seg verken til kjønnsmaktstrukturer eller menns vold mot kvinner. De overser med dette det største samfunnsproblemet og hindret for likestilling og likeverd mellom kjønnene. Vi savner også anbefalinger knyttet til hvordan mannlige kjønnsroller kan endres slik at menn også kan nyte godt av den økte friheten som kvinnebevegelsens kamp mot tradisjonelle kjønnsroller har ført med seg.

Porno og seksualitet

Det er dessverre en mangel ved rapporten at den ikke tydelig nok problematiserer menns bruk av porno og mulig sammenheng med seksuell vold. Porno både øker risikoen for å bli utsatt for seksuelle overgrep, og risikoen for at gutter og menn blir overgripere, ved å viske ut skillet mellom sex og overgrep. Selv om menns pornobruk blir diskutert, og det nevnes en mulig sammenheng mellom overforbruk av porno og avhengighet av sexkjøp, burde rapporten med fordel tatt med mer av det som finnes av tilgjengelig kunnskap om hvordan vanlig pornobruk, og ikke bare såkalt overforbruk, kan påvirke menns seksualitet og selvbilde negativt. Porno formidler svært stereotype forestillinger av både menns og kvinners seksualitet, hvor menn skal være pågående og aggressive, mens kvinner skal være føyelig og tilgjengelige. Porno formidler urealistiske kroppsideal for både kvinner og menn, men formidler også svært negative framstillinger av kvinner som forbruksvarer som fortjener å bli brukt og misbrukt av menn.

Nei til kjønnsnøytral formålsparagraf

Av anbefalingene i rapporten, så vil Kvinnegruppa Ottar sterkt fraråde at det innføres en kjønnsnøytral formålsparagraf i diskriminerings- og likestillingsloven. Dette vil ikke bare skape et feilaktig inntrykk av at likestillingen mellom kjønnene har kommet lenger den den faktisk har, men det vil også være i strid med flere av de internasjonale konvensjonene om kvinners rettigheter som Norge har forpliktet seg til å følge, slik som FNs kvinnekonvensjon og Istanbulkonvensjonen.

Kvinnekonvensjonen er ikke bare målsettinger og festtaler. De land som tilslutter seg den godtar også at FNs kvinnekomité (CEDAW) følger med på om de lever opp til forpliktelsene. Landene må iverksette konkrete tiltak og rapportere hva de har gjort for å følge opp konvensjonen. Den er rettslig bindende og gir et vern mot alle former diskriminering av kvinner.

Ettersom kvinnekonvensjonen er lov, er den ikke til forhandling. Den kan kun tolkes, men ikke forhandles. Dette er det viktig at departement og Storting følger opp i den videre behandlingen av Mannnsutvalgets forslag.

Menn som utøver vold

Når det gjelder utvalgets diskusjon av menns rolle som både voldsutsatte og voldsutøver, er vi enige i at det er en påvist sammenheng mellom utenforskap, økonomisk ulikhet og utsatthet for vold. Rapporten påviser også at menn også opplever stereotype kjønnsroller hvor de er forventet å være mer aggressive, og at de i større grad enn kvinner er forventet både å reagere med vold i truende eller ubehagelige situasjoner, og at de er forventet å tåle å bli utsatt for en viss menge vold og røff behandling som en del av den maskuline omgangsformen. Vi er enige i konklusjonen om at man må satse på å redusere fattigdom og ulikhet for å forebygge vold i samfunnet. Vi er også helt enige i at menn som utøver vold må få hjelp tidlig. Dette er helt i tråd med kvinnebevegelsens krav om at hjelpeapparatet må på banen tidligere når kvinner anmelder partner eller ekspartner for vold.

De aller fleste partnerdrap er varslede drap der offeret tidligere har varslet om vold og trusler. Vi mener derfor at tidlig hjelp til menn som utøver vold vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og helt nødvendig. Vi savner imidlertid anbefalinger som går mer målrettet inn på den kjønnede volden, og hvordan samfunnet i stor grad svikter når det gjelder å ta menns vold mot kvinner på alvor. Når menn utøver grov vold mot kvinner gang på gang så handler det ikke bare om at disse mennene ikke får et tilstrekkelig hjelpetilbud, men også om at kvinner som oppsøker hjelp ikke blir tatt på alvor.

Kvinnegruppa Ottar vil også påpeke at menns vold mot kvinner ikke bare handler om utenforskap. Vold forekommer også i høyere samfunnslag, og selv om utvalget løfter fram mye nye forskning når det gjelder menn som både voldsutsatte og voldsutøvere, så overser man funn som peker på at menn som utøver vold i nære relasjoner ofte uttrykker negative holdninger til kvinner og likestilling. En del mannlige voldsutøvere uttaler at de utøver vold fordi kvinner fortjener det, for å disiplinere og kontrollere sin kvinnelige partner. Vi mener derfor at det å fortsette å jobbe for likestilling mellom kjønnene og det å heve kvinners status vis a vis menn er nødvendig for å forebygge vold.

Mannsutvalget tar i liten grad innover seg hva voldelige menn medfører av problemer for kvinner og barn. Ifølge Voldtektsutvalget sin rapport fra april, koster vold og overgrep i nære relasjoner samfunnet 92,7 milliarder kroner årlig. De økonomiske og samfunnsmessige kostnadene som dette utvalget viser til, virker til å ha gjort lite inntrykk på deltakerne i mannsutvalget.

Kjønnsroller i endring betyr mer frihet for begge kjønn

Samfunnet har endret seg de siste tiårene, og kvinnebevegelsen har lykkes med å utvide kvinnerollen. Kvinner deltar i yrkeslivet og i samfunnslivet i mye større grad enn for 50 år siden. Når tradisjonelle kvinneroller har blitt utfordret, åpner det også rom for å diskutere mannsrollen og hvordan kjønnsstereotypier også begrenser menns frihet og handlingsrom. Gjennom å utfordre mannlige kjønnsstereotypier kan menn også i større grad velge utradisjonelle yrker, de får større handlingsrom på områder som utdanning, fritidsinteresser, klesdrakt og utseende. Samtidig med at de forventes å delta mer i ulønnet omsorgsarbeid så reduseres forventningene om at de skal ha eneansvar for å forsørge familien. I stedet for å oppleve dette som en trussel bør man få i gang en diskusjon om hvordan dette også kan øke menns frihet til å være seg selv – akkurat som likestillingen har vært et frigjørende prosjekt for kvinner.

Konkret om forslagene

Når det gjelder utvalgets konkrete anbefalinger, vil vi kommentere følgende av de 35 anbefalingene:

Anbefaling 1: Endre foreldrepengeordningen og rettigheter i forbindelse med fødsel

Kvinnegruppa Ottar støtter å endre foreldrepengeordningen og styrke menns rettigheter i forbindelse med fødsel. Foreldrepenger for menn bør ikke være knyttet til mors lønn, men opptjenes på selvstendig grunnlag.

Anbefaling 5 og 6: Styrke domstolens mulighet til å idømme delt bosted og legge kompetansen til å flytte barnet innenlands til foreldreansvaret

Selv om disse anbefalingene er ment å styrke menns rettigheter i forbindelse med samlivsbrudd, vil Kvinnegruppa Ottar advare om at det i praksis kan medføre et flytteforbud for fraskilte kvinner, og dermed en urimelig inngripen i mødrenes liv.

Delt fast bosted er blitt vanlig etter samlivsbrudd, og Kvinnegruppa Ottar støtter ordninger som gjør det praktisk gjennomførbart for foreldre som er enige om en slik løsning. Samtidig krever delt bosted at visse forutsetninger er til stede, deriblant at foreldre er i stand til å samarbeide om å ivareta barnet på en god måte. Klarer de ikke å komme til enighet om hvor barnet skal bo, blir samarbeidet vanskelig og konfliktnivået høyt. I flere saker med høyt konfliktnivå, er det også vold og overgrep som ligger bak og under. Vi vet at mange mødre frykter for barnas sikkerhet etter samlivsbrudd. I tillegg forsøker voldelige menn ofte å bruke barna for å fortsette å kontrollere og skade kvinnene, så de ikke skal slippe unna. Det er derfor en altfor stor risiko å betingelsesløst innføre delt bosted som norm for barnefordeling ved samlivsbrudd.

Et «flytteforbud» vil særlig gå ut over mødrene, som i mange tilfeller får og påtar seg mest ansvar, og oppfølging av barna både før og etter et samlivsbrudd. Forhold som arbeid, utdanning, bolig og sosialt nettverk kan gjøre det nødvendig å flytte for å skape en god hverdag for barnet og forelderen. Det er helt urimelig at en forelder som barnet ikke bor hos, skal begrense den andres bevegelsesfrihet.

Anbefaling 10: Innføre lekbasert læring i barnehagen

Vi støtter forslaget om å innføre mer lekbasert lek i barnehagen, og vil også anbefale at også første år på skolen gjøres mer lekbasert.

Anbefaling 20, 22 og 24: Nedsette et mannshelseutvalg, gjøre helsetjenester mer tilgjengelig for menn og øke helsepersonells kunnskap om menns helseutfordringer

Vi stiller oss undrende til hva som menes med å gjøre helsetilbudet mer tilgjengelig for gutter og menn og å øke helsepersonells kunnskap om menns helseutfordringer. Dette mener vi er i motstrid med funnene fra kvinnehelseutvalgets rapport, som viser at helsevesenet har mer kunnskap om menns helse, enn om kvinners helse. Selv om menn i mindre grad enn kvinner oppsøker helsehjelp, viser forskning at menn i større grad blir tatt på alvor og utredet for sine symptomer når de først oppsøker lege, mens kvinner i større grad blir anbefalt å oppsøke psykolog for sine plager. Dette viser at helsevesenet må tilpasse tilbudet sitt til begge kjønn i mye større grad, og kunnskapen om forskjeller i menns og kvinners helseutfordringer må både styrkes.

Anbefaling 23: Gjennomføre en satsing på seksuell helse

Kvinnegruppa Ottarstøtter forslaget om å gjennomføre en satsing på seksuell helse, og vil legge til at her må det også ses på hvordan porno påvirker både menns og kvinners seksualitet og seksuelle helse negativt.

Anbefaling 30 og 31: Gi bedre hjelp til ofre for ikke-familiær vold og styrke hjelpetilbudet til personer som utøver vold i nære relasjoner

Vi støtter forslaget om å styrke hjelpetilbudet til personer som utøver vold i nære relasjoner og til ofre for ikke-familiær vold. Vi vil imidlertid påpeke at også tilbudet til menn som utøver vold mot andre menn, inkludert såkalt blind vold, må styrkes. Det skal ikke være slik at tilbud om hjelp til de som har utøvd vold, eller er i faresonen for å utøve vold, er betinget av at man skaffer seg en kjæreste.

Anbefaling 32: Innføre kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven

Vi vil på det sterkeste fraråde å innføre kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven. Det vil både sende et signal om at kvinner ikke lenger er spesielt utsatte for diskriminering, og vil svekke arbeidet mot diskriminering på grunnlag av kjønn. Det er også i strid med flere av de internasjonale konvensjonene for å styrke kvinners rettigheter som Norge har signert.

Pornobruk og pornokulturens innvirkning på menn og mannsrollen

I følge Voldteksutvalgets rapport (NOU 2024: 4, Voldtekt – et uløst samfunnsproblem), er det i Norge forsket for lite på sammenhengen mellom bruk av porno og forekomst av voldtekt, men forskning fra andre land tyder på at det er en sammenheng. Det er liten grunn til å tro at Norge skiller seg ut i positiv retning her. Norge er et land hvor en stor andel av befolkningen har tilgang til internett og dermed lett tilgang til porno. Både politi, ansatte ved voldtektsmottak, påtalejurister og andre som jobber med ofre for seksuelle overgrep og/eller seksuallovbrytere i Norge peker på en sannsynlig sammenheng mellom økende pornobruk blant unge, og det at flere barn og unge blir utsatt for seksuelle overgrep av andre ungdom. De samme instansene peker også på en sannsynlig sammenheng mellom pornobruk og at seksuelle overgrep blir grovere, at flere rapporterer at de er utsatt for seksuelle overgrep, og at gjennomsnittsalder på dømte seksuallovbrytere har gått ned.

Over halvparten av unge gutter mellom 13 og 18 har sett porno minst en gang. Pornoen  påvirker vårt syn på sex og intimitet og kan ha negativ påvirkning på menns seksuelle prestasjoner, på evnen til å få ereksjon, evnen til å føle empati og evnen til å danne meningsfylte forhold i det virkelige liv. Ingen gutter drømmer om å bli voldtektsmenn når de vokser opp, men når porno blir lettere tilgjengelig, samtidig som den blir stadig grovere, så bidrar den til å gi unge gutter et misvisende og skadelig bilde av hva sex er. Forskere som har analysert pornofilmer har funnet et over 90 % av pornoen inneholder verbal eller fysisk vold. I hovedsak er det menn som utøver vold mot kvinner i disse scenene. Vi synes derfor det er påfallende at gutter og menns bruk av porno og hvilke negative konsekvenser det kan ha både for menn som individ og samfunnet som helhet, ikke er diskutert i denne rapporten.

Vi vil derfor tillate oss å komme med noen egne anbefalinger som utvalget dessverre har glemt:

·       Innføring av et nasjonalt nettpornofilter. Barn og ungdom bør ikke ha tilgang til voldelig eller pornografisk innhold på nettbrett og laptoper de bruker i skolesammenheng, og nettverksleverandører må bli pålagt å bruke like mye ressurser på å blokkere nettsteder med skadelig innhold som det gjør på å stanse økonomisk svindel.

·       Økt forskning på sammenhengen mellom bruk av porno og voldtekt

·       Økt innsats for å forebygge voldtekt og seksuell vold