Barn til salgs

Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 26. mai 2023

Etter at Russland angrep Ukraina i februar i fjor har det ikke manglet på overskrifter om krigens grusomheter. Noen av overskriftene handlet om problemene som krigen skapte for den ukrainske surrogatiindustrien, der bestillerne i lange perioder hadde problemer med å få barna ut av landet, i tillegg til faren for at surrogatmødrene kunne komme til skade. Fordi mange land har lover som vil hindre salg av barn, er det nemlig kontraktfestet at surrogatibarnet må bli født i Ukraina, så surrogatmødrene kunne heller ikke flykte fra landet. Vestlig presse skildret både stresset med barn som ble født på flukt, og de lengtende surrogatiforeldrenes strev og angst for å ikke få tak i barna de hadde bestilt.

Fortjenesten i surrogatiindustrien er så stor, at selv om krigen stakk noen kjepper i hjulene, så var den ukrainske industrien i full gang igjen allerede etter noen måneder. Før Russlands angrep, leverte ukrainske kvinner 1000 barn i året til velstående kjøpere i andre land og virksomheten er snart oppe på gamle høyder. Situasjonen er for tiden slik, at mellom bomber og granater, skaffer ukrainske kvinner dollars og euro til landet, og kjøpebarn til foreldre fra rike land.

Menneskehandel er ikke noe nytt under solen. Slaveri har mange tusen år med historie, og eksisterer også i dag, selv om det er forbudt i alle land og i internasjonale konvensjoner. At rike land og mennesker utnytter fattigere land og mennesker er også del av historien og virkeligheten.  Utviklingen av medisinsk teknologi gir nye muligheter for den kapitalistiske driven til stadig å utdype markedet. Også fattige land har nå et topp moderne helsevesen, iallfall for dem som kan betale.

Etter at India strammet inn lovgivningen i 2013, og gjorde det ulovlig for utlendinger å benytte seg av tjenestene, måtte de store kommersielle klinikkene stenge ned. Det tok kort tid for de store kapitalinteressene å erstatte India. Industrien flytter fra land til land på jakt etter bedre betingelser, etter hvert som flere land lager lovmessige stengsler mot virksomheten. Etter India har industrien etablert seg i Ukraina, Nepal, Laos, Kambodsja, og i det siste, i flere afrikanske land. Reportene fra Kongo er liknende de som kom fra India tidlig på 2000-tallet: Hundrevis av gravide kvinner, innesperret og overvåket for en lusen betaling.

Ifølge en studie fra 2014 av Marketdata Enterprises var omsetningen for infertilitetstjenester i USA, inkludert surrogati, på 3,5 milliarder dollar, og var forventet å vokse med 15 prosent innen 2018. Vekstraten har ikke gått ned, og omfatter i tillegg til velstående homofile, også heterofile par som vil spare kvinnen for strevet og farene ved graviditet og fødsel. I nesten alle tilfellene er det de med penger som betaler de uten midler for å ta belastningen.

Til tross for stor etterspørsel etter surrogati rundt om i verden, finnes det ingen internasjonale traktater eller konvensjoner – verken for kommersielt eller såkalt altruistisk surrogati.

Vi vet alle egentlig at surrogati er menneskehandel, altså brudd på fundamentale menneskerettigheter og utnytting av andres økonomiske nød. Men fordi propagandaen og føleriet på vegne av kjøperne, er så stor, blir de forskjellige lands lover praktisert lemfeldig og slapt. Tillater noen seg å offentlig kritisere praksisen, varer det ikke lenge før lovbryterne viser fram sine barn som føler seg krenket. De ulykkelige kvinnene som har båret og født barna får liten oppmerksomhet.

Surrogatiindustrien vokser raskt. Normaliseringen av menneskehandelen går enda raskere. Både i aviser og ukeblad ser vi stadig små snutter om utenlandske og forskjellige norske kjendiser som stråler av lykke etter å ha mottatt kjøpebabyer.

Det israelske surrogatibyrået Tammuz, som er blant de største tilbyderne i Norge, gir oss i alle fall klar beskjed om det påvirkningsarbeidet som foregår.  På sin nettside skriver de at de har dedikert utallige timer i forsøk på å endre publikums oppfatning om surrogati internasjonalt og har stått i spissen for den juridiske kampen for å gjøre surrogati tilgjengelig for alle.

Danmark ble i desember felt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for å nekte adopsjon etter kommersiell surrogati. Med fire mot tre stemmer kom de fram til at to ni år gamle tvillingers rett til å bli adoptert av bestillerforeldrene, bør gå foran samfunnets behov for å forebygge surrogati. I Norge er surrogati heller ikke lov, men det er straffrihet for personer som skaffer det i utlandet, for eksempel Ukraina. Denne straffefriheten må ta slutt. Som samfunn må vi motvirke handel med mennesker, selv om noen blir barnløse og lei seg. Utnyttelsen av krigen i Ukraina bør få oss til å løfte blikket.