Kvinner, foren eder!

Kronikk av Asta B Håland i Klassekampen 6.desember 2021

Jeg ble rekruttert inn i abortkampen som fotsoldat et par uker etter at jeg begynte på gymnaset som det het den gangen. Året var 1973, og jeg bodde og virket i et av de hardeste frontavsnittene i abortkampen på syttitallet. Ikke at jeg visste og reflekterte over det da, det var en del av hverdagen å stå på stand i Langgata i Sandnes som nærmest ukysset 16- og 17 åring og bli seksuelt trakassert av middelaldrende menn. På Jæren var abortkampen blodig alvor. Vi fikk som kjent loven om selvbestemt abort i 1978, og jeg har alltid vært takknemlig for at dette var min første politiske kamp. Jeg lærte mye, blant annet at samfunnet er skapt av mennesker og kan endres av mennesker, og at vi kan gjøre det sammen.

Nå lærer de på den harde måten i Polen. Etter forrige valg har Lov og rettferdighetspartiet 237 av 460 seter i den polske nasjonalforsamlingen, altså rent flertall. Et flertall de har nyttet på mange områder, ikke minst rettspolitisk. Stridens kjerne er spesielt det at regjeringen blander seg i domstolenes arbeid, og utnevner konservative dommere. I praksis er rettssystemet i stor grad styrt av regjeringen. Når lovgivende, utøvende og dømmende makt blandes sammen er det ikke enkelt å være opposisjonell, noe feminister og homoaktivister har fått merke. Bøtenivået er høyt, drapstruslene er mange, og flere av aktivistene blir stadig dratt for retten for injurier.

Den katolsk-konservative regjeringen har fått vedtatt lover som gjør enhver form for abort ulovlig, også når kvinnen bærer på et ikke levedyktig foster, eller når graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest. Regjeringen har også i samarbeid med lokale myndigheter initiert LHQBT-frie soner, i tillegg til at de har gjort forberedelser til å trekke landet ut av den internasjonale kvinnekonvensjonen. Et forslag som ligger til politisk behandling, er å forby enhver form for seksualundervisning. Barna kan nemlig bli homofile av slikt. Seksualopplysningen de har i skolene nå, er i praksis ikke-eksisterende, med læreplan utarbeidet av katolske teologer. Og tilgangen til, for ikke å snakke om kunnskapen om, prevensjon er ifølge mine kilder, den dårligste i Europa.

De fleste tragiske historiene denne politikken resulterer i får vi aldri vite, men noen kommer ut i offentligheten. En fjorten år gammel jente ble tvunget til å bære frem resultatet av voldtekt. En ung mor død av sepsis, fordi legene nektet å operere henne så lenge hun hadde et levende skadd foster i magen.

Polske aktivister har dermed hatt noen travle år. Feministiske organisasjoner har klart å mobilisere millioner både i politiske kvinnestreiker og demonstrasjoner over hele landet. Dette har de klart på tross av manglende økonomi i et land hardt rammet av korona, med påfølgende portforbud og andre restriksjoner.

Et lyspunkt i det katolske mørket er at kvinnebevegelsen vokser i omfang og styrke. De siste fem årene er det dannet mange kvinneorganisasjoner i Polen, de er alle grunnlagt for å forsvare rettigheter og jobbe for en mer liberal abortlov. Organisering virker, og de siste årene er det arrangert talløse demonstrasjoner og kvinnestreiker, illegal seksualundervisning og prevensjonsveiledning. Millioner tar til gatene. Kvinneaktivister merker at hver gang det er en demonstrasjon eller aksjon, så vokser støtten blant befolkningen. Fra å være et spørsmål mange ikke forholdt seg til, blir nå standpunkt for eller imot abort også et standpunkt for eller imot regjering og en reaksjon på den økende støtte til det polske nasjonalistpartiet. For de polske aktivistene er det viktig å få ressurser nå, for å kunne påvirke mest mulig i denne politiske situasjonen.

Polske kvinner trenger støtte til å mobilisere og organisere til kamp, men de trenger også kortsiktig og livsviktig støtte. For å redde kvinners liv og helse har kvinneaktivister dannet et nettverk med noen få gynekologer som hjelper med trygge aborter. Dette nettverket trenger desperat penger, for blant annet å kunne gi abortsøkende kvinnene støtte til reiser og andre utlegg.

Kvinnegruppa Ottar vil fram til jul samle inn penger til aborttrengende kvinner i Polen.  Vi oppfordrer alle til å delta ved å betale inn den summen du ønsker til vippsnummer 12919. Merk innbetalingen med POLEN.

Jeg lover at pengene kommer fram.

Previous
Previous

Lønn i himmelen

Next
Next

Noe er råttent…