Ikke la deg lure!

Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 27. januar 2023

Ikke at jeg skal skryte på meg å ha lest hvert ord, men i det nye året har jeg brukt tid på å sette meg inn i Straffelovrådets rapport som ble lansert 19. desember. Til mer jeg leser av rapporten med navnet NOU 2022:21, til mer får jeg følelsen av at medlemmene i utvalget har vært på et seminar løsrevet fra virkeligheten. For hva kommer ikke ut av forslag til nytt kapittel om seksuallovbrudd? Et slapt forslag til en slags samtykkelov, som ikke vil være til nytte for noen. Senkning av den seksuelle lavalderen fra 16 til 15 år, avkriminalisering av søskenincest. Og avkriminalisering av sexkjøp.

Disse hårreisende forslagene skal fremme noe Rådet kaller «seksuell selvbestemmelse». Slikt kan skje med abstrakte teorirekker, noen bruker et ord deltakerne finner dekkende, det oppstår magiske begreper som ingen egentlig forstår rekkevidden av. Som skal tilsløre det som egentlig skjer. Da Solbergregjeringen skulle kutte i budsjettene for offentlig sektor, ga de det navnet «Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen». Effektivisering er et mye vakrere ord enn budsjettkutt.

Og det høres flott ut med seksuell selvbestemmelse, jeg skal gi Rådet den honnøren. Men hvem er det som får økt seksuell selvbestemmelse av å senke den seksuelle lavalderen? Er det femtenåringene, som i dag faktisk kan ligge med hvem de vil, eller er det førtiåringene, som endelig kan ligge med femtenåringer uten å risikere samfunnets straff og fordømmelse? Språk er makt. Spesielt når en gjeng med middelaldrende mennesker for n ’te gang er så interessert i tenåringers seksualliv at de vil senke den seksuelle lavalderen.

Hvem får økt seksuell selvbestemmelse av en voldtektslov som fortsatt skal kreve at den voldtatte må ha vist aktiv motstand? Når vi vet at de fleste voldtektsofre bokstavelig talt stivner av skrekk, er det voldtektsmannens seksuelle selvbestemmelse til å ligge med livredde damer som blir ivaretatt av Rådet.

Og hvem sin seksuelle selvbestemmelse blir styrket ved å avskaffe sexkjøpsloven? 

Utenom våpen og narkotika, finnes det ikke noe som er mer profitabelt enn å selge kvinner og barn. Hvem sine døtre som skal forbrukes i virksomheten er det ikke så kjekt å tenke på. Å rote seg inn i en juridisk tolkning eller frivillighetsdiskusjon (eller seksuell selvbestemmelse) er løsningen for mange. De velger det jo selv! Ingen vokser opp og ønsker å bli prostituert. Det er et fortvilelsens valg og ulike former for tvang for de aller, aller fleste.

Å definere prostitusjon som sexarbeid eller seksuell selvbestemmelse sikrer ikke prostituerte rettigheter, men gir halliker og menneskehandlere større profitt. De som derimot får økt seksuell selvbestemmelse til å ta for seg av varene som sexindustrien tilbyr, er selvfølgelig sexkjøperne. Straffelovrådet argumenterer selvsagt ikke for sexkjøpernes seksuelle selvbestemmelse. Å fremme horekundenes rettigheter er, som det heter, «umusikalsk», det er få som sympatiserer med denne befolkningsgruppen. Men ærede Straffelovråd: Hvem tror dere at dere lurer med denne ordmagien?

 Årsaken til at Straffelovrådet fikk i oppdrag å evaluere kapittelet om seksuallovbrudd, var at Norge mangler en samtykkelov, som våre naboland har. En slik lov vil være nyttig for å få opp antall domfellelser for voldtekt. Tallet på voldtekter som kommer opp til doms, er katastrofalt få, og av de få som blir tiltalt, blir urovekkende mange frifunnet. Rettspraksis er heller ikke i samsvar med folks rettsoppfatning, som blant annet reaksjonene på Hemsedalsdommen viste for noen år siden, da tre menn ble frifunnet etter å ha voldtatt en bevisstløs 18 åring.

Straffelovrådet har utvidet mandatet sitt når de i stedet har gått til angrep på sexkjøpsloven. Og dette gjør de med prostitusjonsliberale intensjoner og en abstrakt forståelse av prostitusjon. Rådet har ingen analyse av hvordan sexindustrien påvirker grunnleggende hensyn i samfunnet, som frihet fra vold og trakassering og arbeid for likestilling.

Det er særlig fascinerende at Straffelovrådet har funnet en helt og annen innsikt enn det som ligger til grunn for FNs kvinnekonvensjon art. 6, som forplikter alle konvensjonspartene til å treffe alle tjenlige tiltak, herunder tiltak i lovs form, for å gjøre ende på enhver form for handel med kvinner og utnyttelse av kvinneprostitusjon. Vi som faktisk er for kvinners selvbestemmelse vet nemlig at den må vernes av loven, og vi lar oss ikke lure!