Bevar sexkjøpsloven!

Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 23. desember 2022

7. desember sendte NRKs Brennpunkt en dokumentar om den skjulte prostitusjonen, som et resultat av to års graving i og rundt flere såkalte massasjesalonger. NRK anslår at rundt 300 kvinner reiser mellom 80 forskjellige salonger i Norge. Mange av dem er fra Thailand, og har tidligere vært gift med nordmenn.

Flere medier har også kartlagt prostitusjonsmarkedet i høst, og vi har fått avsløringer om blant annet «sugardating-sider», som formidler prostitusjon med til dels svært unge jenter og «velgjørere» som ber om seksuelle tjenester mot hjelp til alenemødre før jul. Norske menn har altså ikke latt seg skremme av sexkjøpsloven, og mener de er i sin fulle rett til å ta for seg av fattige og sårbare kvinner.

Kritikken som har kommet i etterkant har ikke handlet om politiets manglende håndheving av sexkjøpsloven, hullene i sikkerhetsnettet som har blitt alt for lette å falle igjennom eller kommunenes manglende tiltak for å hjelpe kvinner ut av prostitusjon, men mot NRK.

Essensen i kritikken fra Kirkens bymisjon og PION (Prostituertes interesseorganisasjon i Norge) er at NRK ikke har vist tilstrekkelig varsomhet i arbeidet med dokumentaren. Kvinnene er lett gjenkjennbare, og om de ikke er individuelt gjenkjennbare, så er det lett å identifisere dem allikevel, på grunn av filmingen av salongene og etnisk tilhørighet. Kritikken etterlater som hovedinntrykk at det er feil av NRK å lage dokumentar om temaet. Samfunnet må la prostitusjonsmiljøene være i fred, fordi å sette søkelyset på prostitusjon er plagsomt og skadelig for kvinnene, og kanskje også for barna deres.

Ekkoet fra flere tiår med prostitusjonsdebatt slår mot meg. Prostitusjonsforsvarerne er alltid imot lovgivning som begrenser prostitusjon, aksjoner mot bordeller i nabolaget eller oppmerksomhet på hvordan bakmennene opererer.

Det er ikke straffbart å selge sex. Det er derimot ulovlig å kjøpe sex, og det er ulovlig med hallikvirksomhet, altså å tilrettelegge for andres prostitusjon. Politikerne har ikke tatt inn over seg at hjelpetiltak og sosiale tiltak overfor prostituerte ikke er gode nok, og det at utlendingsloven brukes for å deportere ofre for menneskehandel gjør det tilnærmet umulig i mange tilfeller å få belyst sakene i retten. At politiet har lite ressurser satt av til å bekjempe menneskehandel sier også sitt. For horekunden og hallikene hviler ikke og vi snakker om enorme pengebeløp. Politiet anslår at det ukrainsk-norske nettverket som ble avslørt i Oslo juli i år hadde tjent mange hundre millioner kroner i løpet av de to årene de hadde operert.  Derfor er det helt nødvendig at media stadig setter problemet under lupen.  

Siden 2009 har Norge hatt en lovgivning som kriminaliserer kjøp av sex. Sexkjøpsloven var en viktig seier for kvinnebevegelsen og for alle som ser den massive seksuelle utnyttelsen av kvinner i prostitusjon, som kjønnsbasert vold og slaveri. Ingen har hevdet eller trodd at sekskjøpsloven med et trylleslag ville stanse all prostitusjon, men for å få bukt med problemet er det helt nødvendig å gjøre menn som kjøper sex ansvarlige for hva de utsetter kvinnene for.

Nå har prostitusjonsforsvarerne fått god drahjelp fra Straffelovrådet, som 19.desember gikk inn for å skrote sexkjøpsloven. I sin pressemelding, skriver Rådet at de «foreslår å avkriminalisere noen handlinger som må anses omfattet av den enkeltes seksuelle selvbestemmelsesrett, herunder kjøp av seksuelle tjenester som ikke innebærer noen seksuell krenkelse.

Rådet vil på den ene siden ha en samtykkebasert voldtektslovgivning, og på den andre siden mener de at samtykke er noe som skal kunne kjøpes. Og jeg lurer på selvbestemmelse for hvem? En legalisering av sexkjøp innebærer å fornekte maktforholdene i prostitusjonshandelen, og erstatte den med en individuell forståelse, der kundenes rett til å skaffe seg sex for penger veier tyngre enn kvinners behov for beskyttelse mot seksuelle krenkelser. Å avkriminalisere horekunder og halliker betyr at flere blir prostituerte og horekunder. At hallikvirksomhet etter norsk lov er forbudt, hindrer de store kapitalkreftene i å operere åpent på markedet. 

Økonomiske nedgangstider senker grensen for salg av kropp, menneskeverd og egenverd. Viktigere enn noensinne er det at kvinnevennlige krefter konsekvent holder fast ved en analyse som sier nei til prostitusjon som levevei. Kvinnegruppa Ottar vil kjempe for å beholde sexkjøpsloven, og vi håper at våre folkevalgte ser galskapen i forslaget. Det er ikke en menneskerett å kjøpe sex. Menneskehandel og prostitusjon er et av vår tids største internasjonale problem. Sexkjøpsloven virker og må heller utvides enn å fjernes.