Forkortet høringsuttalelse- NOU 2022:21

Dette er en forkortet versjon av høringsuttalelsen til straffelovrådets utredning- Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten. Den fulle uttalelsen kan leses her

Om forslaget til ny voldtektslovgivning

Norske myndigheter er forpliktet til å sørge for effektiv beskyttelse mot kjønnsbasert vold, blant annet gjennom EMK artikkel 2, FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner (Kvinnekonvensjonen) og Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbul-konvensjonen).

Kvinnegruppa Ottar mener et hovedmål med endringer av straffeloven, bør være å sikre mer effektiv beskyttelse av særlig kvinner i sårbare situasjoner og mindreårige, og sørge for at flere kan domfelles for voldtekt.  

I mandatet for utredningen vises det til at straffelovrådet skal gjennomgå bl.a. straffebudet om voldtekt, «… med sikte på å utforme en regulering som samlet sett ivaretar den enkeltes rett til seksuell selvbestemmelse …». Slik voldtektsbestemmelsen er utformet i dag, gis det ikke tilstrekkelig beskyttelse av denne grunnleggende retten.

Den seksuelle selvbestemmelsesretten – som er en grunnleggende menneskerettighet – må beskyttes i seg selv, og ikke bare der det i tillegg foreligger andre krenkelser (vold og tvang).

For å imøtekomme oppdraget har straffelovrådet foreslått å legge til «en prinsipiell utvidelse av straffansvaret med et nytt straffalternativ som rammer den som har seksuell omgang med noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for det i ord eller handling».

Kvinnegruppa Ottar legger mener det er viktig at samtykke skal foreligge under hele den seksuelle omgangen, og at dette er sentralt å få innført i norsk rett. Vi vil også trekke frem alders- og kjønnsperspektivet som er særlig viktig å ta hensyn til ved utforming av voldtektsbestemmelsen: Svært mange av de som anmelder voldtekt er barn – om lag halvparten av de som anmelder er under 18 år. I tillegg er rundt 90 % av de som anmelder jenter eller kvinner, og rundt 98 % av de som blir anmeldt er gutter eller menn.

I stressende eller truende situasjoner, er de grunnleggende biologiske reaksjonene enten angrep, flukt, frys, total overgivelse eller beredskap. I mange tilfeller har den som blir utsatt for overgrep fått en frys-reaksjon. Dermed skjer overgrepet uten at overgriperen er avhengig av å bruke vold eller truende adferd, slik straffeloven i dag krever for at det skal foreligge en voldtekt. Kvinnegruppa Ottar kan ikke se at det nye forslaget om at offeret må ha motsatt seg den seksuelle omgangen «i ord eller handling» vil bedre ofrenes rettsikkerhet i tilfeller av frys-reaksjoner.

Det er helt sentralt å oppnå en samtykkelov i Norge, hvor det blant anslåtte årlige voldtekter (rundt 20 000), er under 1 % som ender med straff. Kvinnegruppa Ottar mener det ut fra dette foreligger et brudd på samfunnskontrakten om at staten skal beskytte sine innbyggere mot vold og overgrep, og anmoder regjeringen om å legge fram et lovforslag som ivaretar dette på en bedre måte enn straffelovrådet har foreslått.

Seksuell lavalder

Kvinnegruppa Ottar støtter ikke forslaget om å senke den seksuelle lavalderen til 15 år.

Vi  støtter intensjonen bak straffeloven § 308, som gir mulighet for straffbortfall «dersom de involverte er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling». Kvinnegruppa Ottar understreker at intensjonen med seksuell lavalder ikke primært er å begrense de unges livsutfoldelse, men å beskytte barn mot overgrep og utnyttelse fra personer som ikke er jevnbyrdige i alder og utvikling.

En seksuell lavalder på 15 år vil gjøre det straffefritt for personer i 20-, 30-, 40-årene osv. å innlede seksuelle relasjoner til femtenåringer. I motsetning til relasjoner der det er jevnbyrdighet i alder og utvikling, kan det være vanskelig for femtenåringer å utøve seksuell selvbestemmelse i relasjoner til personer som er betydelig eldre, å vite hva som forventes av dem som motytelse for tjenester og å utvikle følelsesliv og seksualitet i sitt eget ønskede tempo.

Særlig om beskyttelse av barn mot seksuell utnyttelse på nett

Den digitale revolusjonen, særlig med tanke på sosiale medier, har ledet til en økt seksualisering av barn og det er kommet til en rekke nettsteder og applikasjoner, hvor barn blir utnyttet og utsatt for overgrep.

Vi mener at lovgiver bør se på hvordan straffeloven kan moderniseres for bl.a. å kunne straffesanksjonere nettbaserte tjenester som seksualiserer noen som ser ut som barn (under 18 år), som ikke har tilstrekkelig kontroll på alder til bruker, eller hva tjenesten benyttes til. Både innholds- og tjenesteleverandører og andre som tjener på utnyttelse av barns seksualitet og overgrep mot barn, må i langt større grad enn i dag kunne risikere straffesanksjoner.   

Rådet foreslår tvert imot å innføre rettsstridsavgrensning for oppbevaring og deling av seksuelle bilder, dersom det er jevnbyrdighet i alder og modenhet. Vi støtter ikke en slik endring, siden unge kan bli ekstra utsatt for utpressing, mobbing og annen sårbarhet hvis jevnaldrende straffritt kan dele slike bilder. 

Forslaget om å avkriminalisere kjøp av seksuelle tjenester fra voksne

Prostitusjonens skadevirkninger er veldokumenterte, og medfører både personlig lidelse og et kynisk syn på kvinner som bruksobjekter. Prostitusjonshandlingen fratar den som blir prostituert sin seksuelle og kroppslige autonomi i det betalte tidsrommet, og denne krenkelsen kan bidra til å forsterke tidligere traumer og øke sårbarheten, selv når handlingene og kompensasjonen inngås såkalt frivillig.

Det er i hovedsak menn som kjøper seksuelle tjenester fra kvinner, barn og unge menn. Sexkjøpsloven plasserer ansvaret for prostitusjonshandelen hos dem som kjøper, selger og utnytter personer i en sårbar posisjon, og skjermer de som blir utnyttet for straffeansvar. Bestemmelsen om sexkjøp bidrar sammen med forbudet mot hallikvirksomhet til en helhetlig innsats mot prostitusjon, slik rapporten «Evaluering av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester», Rasmussen et al (2014) viser.

Konsekvensene av å oppheve forbudet mot sexkjøp vil være at Norge igjen blir et attraktivt land for menneskehandlere, og at vi fremmer utnyttelse av kvinner i en sårbar situasjon. Vi mener bestemmelsen om sexkjøp er svært viktig og heller bør styrkes og følges opp med tiltak som støtter opp under loven.

Særlig om kjøp av sex på nett

Kvinnegruppa Ottar mener lovgiver bør vurdere om sexkjøpsforbudet bør utvides og moderniseres, slik at det blir lettere å straffeforfølge de som betaler for nettbaserte seksuelle tjenester.

Behov for styrking og utvidelse av hallikbestemmelsen

Kvinnegruppa Ottar mener lovgiver bør vurdere å styrke og utvide denne bestemmelsen. Vi mener alle fasene ved utnyttingen må straffesanksjoneres og være enkelt å håndheve; herunder rekruttering, transport, losjering og mottak.

Pornografiforbudet

NOU 2022:21 har ikke foreslått noen endringer i pornografibestemmelsene. Vi mener likevel det er behov for en modernisering av disse bestemmelsene, og legger ved våre viktigste momenter som vi ber lovgiver vurdere.

Til første ledd: gjerningsbeskrivelsen  

Kvinnegruppa Ottar mener at gjerningsbeskrivelsen bør oppdateres og moderniseres til den digitale virkeligheten på 2020-tallet. Den kommersielle pornografien er å anse som uønsket, både fordi den svært ofte seksualiserer barn, men også fordi materialet inneholder vold og overgrepsmateriale eller materiale som er såkalt «hevnporno». Når det er allmenn kjent at materiale som er tilgjengelig på kommersielle og store pornonettsteder, består av overgrepsmateriale, bør det drøftes i hvilken grad også strømming av slikt materiale skal straffesanksjoneres.

Kvinnegruppa Ottar mener i tillegg at innholds- og tjenesteleverandører (ekom-aktørene) må kunne holdes ansvarlig, ettersom også disse aktørene tjener på brukertilgangen til disse sidene. Det bør drøftes i hvilken grad ekom-aktørene kan holdes ansvarlig for å «utgi, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi.»

Særlig om overlatelse av pornografi til barn

Det er straffbart å overlate pornografi til barn. Kvinnegruppa Ottar mener dette er en viktig bestemmelse som må styrkes og moderniseres.

Fordi pornografi er lett tilgjengelig på nett og mange voksne sender også linker til barn, mener Kvinnegruppa Ottar det er vesentlig at barn beskyttes særskilt på digitale plattformer. Dette kan skje gjennom ulike filterløsninger på server eller nettverk eller gjennom innstillinger på den enkelte enhet eller i nettleser. Det er behov for å drøfte hvorvidt manglende etablering av slike løsninger for å beskytte barn skal anses som å overlate pornografi til barn.

Kvinnegruppa Ottar mener det nå foreligger så mange forskningsbaserte fremstillinger som beskriver skadevirkningene det har for barn å bli utsatt for pornografi, og skadene det har for samfunnet over tid (økt vold mot jenter og kvinner). Når Medietilsynets undersøkelser viser at bruken blant barn – og særlig blant unge gutter – øker, er det avgjørende at samfunnet tar grep som bidrar til at vold og overgrep kan reduseres.

Til annet ledd: definisjonen av pornografi

Kvinnegruppa Ottar mener det er behov for å se nærmere på hvordan definisjonen av hva som regnes som pornografi kan tydeliggjøres for å ivareta intensjonene med bestemmelsen og avgrense fra annet materiale som ikke bør omfattes av straffebudet.

Vi legger til grunn at svært mye av det som er tilgjengelig på ulike strømmetjenester for porno i dag har tydelige elementer av vold og tvang, og dermed burde omfattes av straffebudet. Det bør også vurderes om andre straffbare forhold bør tas inn i definisjonen. Dette kan gjelde framstillinger av grooming, situasjoner der kvinner presses til sex eller seksuelle handlinger som det framgår at de ikke ønsker, verbal trakassering, utnyttelse av sårbarhet, forledelse, seksuell handling uten samtykke, spytting, kveletak osv.

En studie av de 30 mest populære pornofilmene fra 2005 viser at fysisk aggresjon/vold forekom i 88,2% av scenene og verbal aggresjon/vold forekom i 48,7% av scenene. Kvinnene som blir utsatt gir uttrykk for at de liker det eller forholder seg nøytralt i 95,1% av tilfellene. Dette gir grunnlag for å si at mainstream-pornoen er voldelig, og det må fremkomme at slik pornografi, omfattes av forbudet.

 For Kvinnegruppa Ottar

Ane Stø, leder