Buss og kjønn

Kronikk i Klassekampen fredag 30.juni av Asta B. Håland

En av de gamle stavangervisene skrevet av Andreas Jacobsen, med kunstnernavnet Ajax, handler om en busstur med diverse viderverdigheter. Refrenget går sånn: «Åååh, det e sjynt å kjøra buss, der finnes ikkje herligare sjyss, det koste litt og riste gjørr det titt, men det tar ingen kånebag så stritt». Men nå skal det ikke lenger være dyrt, sier kommunestyret i Stavanger. Bussen skal være gratis.

Valget nærmer seg, og det hardner til. I Stavanger har de politiske bølgene den siste måneden gått om flertallspartienes forslag som ble vedtatt 19. juni, om å gjøre alle kollektivreiser på buss, tog og ferje gratis for innbyggerne. En oppfyllelse av valgløfter fra sist lokalvalg.

Forslaget om gratis kollektivtransport slo ned som ei bombe i mai, det har blitt latterliggjort, det er både funnet for lett og for fett, det er gravd fram forslag om mange andre gode formål som kommunen kan, eller burde bruke 200 millioner på. Valgflesk, sier Høyre, mens posisjonen kontrer med at valgflesk er noe som blir sagt før valget og aldri blir gjennomført. Dette er det stikk motsatte av valgflesk, dette er konkret politisk vilje og makt. Leif Arne Moi Nielsen, Fremskrittspartiet fremste fanebærer i Stavanger, sa fra talerstolen i bystyresalen 19. juni at denne prosessen og vedtaket, var det verste han hadde opplevd i sitt politiske virke på 32 år.

Det blir ikke lett. Stavanger er del av et storbyområde på Nord-Jæren med tre andre kommuner, og hvordan skille verdige passasjerer fra Stavanger fra uverdige innbyggere fra Sandnes, Sola og Randaberg med hensyn på betaling, vil kreve sine kontrollører. Vi bor, arbeider og reiser på kryss og tvers av kommunegrensene. Å holde styr på Flertallspartiene i Stavanger, med sin sammensetning av Ap, Sp, SV, MDG, Rødt og Folkets Parti, krever også sin kvinne. Ordfører Kari Nordthun Nessa har utført et godt politisk håndverk gjennom snart fire år, og prioriteringen fra flertallspartiene har vært klare gjennom perioden. De har brukt penger på Skolefritidsordningen, gratis skolemat til flere, og fortsatt å bruke mer penger på eldreomsorg og tjenester.

Til tross for alle motforestillingene, er vedtaket om gratis kollektivtransport uhyre populært i Stavanger, så populært at det ikke lenger er sikkert at Høyre vinner tilbake ordførerklubba i september. Og at Høyre vinner valget med ny konkurranseutsetting og nedskjæringer i sosiale ordninger, har fram til nå, vært nærmest opplest og vedtatt, både i Høyres hus og i media.

Distriktet vårt har historisk ikke villet bygge verken bybane eller trikk. I Rogaland vil de bygge motorvei, enkelt og greit, og det har i tillegg blitt brukt milliarder på å bygge dype og lange tunneler under fjorder. Nå står den største og dyreste for tur, nemlig tunnel under Boknafjorden til Haugesund.

Samferdsel er politikk, altså handler samferdsel og valgene vi gjør der, også om klasse og kjønn. I boka «Invisible Women. Exposing data bias in a world designed for men” fra 2019, viser Caroline Criado Perez hvordan samfunnet er tilrettelagt for menns verdier og behov. Fordi menn oppfattes som normalen, og kvinnen som en mindre interessant skapelse, er det mange spørsmål i samfunnsplanleggingen som aldri blir stilt. For eksempel: Er det samme slags folk som kjører bil og som sleper barnevogn innom barnehagen først? Og har disse folka forskjellig kjønn?

Hvem er «folk» som skal på jobb, og er veien til og fra jobb rett fram eller går den innom barnehage, skole, sjukehjem, helsesenter og butikk? Hvem kjører straka vegen, og hvem bruker fortau og offentlig kommunikasjon? Hvem har til-og-fra reiser med avbrudd og stopp? Kvinner går mest over hele verden, for de har mest ansvar for pleie og omsorg. Transportsystemene både for privatbilisme offentlig kommunikasjon i nesten alle byer i verden er lagd som et hjul med eiker og kanskje et par ringveier rundt. Dette passer dårlig med kvinners transportbehov.

Det mangler rett og slett data om kvinners transportbehov, om kvinners behov i byplanlegging og kjønnsdelt statistikk generelt. Vi veit noe om kvinners andel av lønnsarbeid, vi veit noe om hvor mye ubetalt arbeid kvinner gjør. Men vi veit ikke egentlig andelen kvinner som tar buss, eller som er innom sjukehjemmet daglig eller ukentlig.

Ingen kvinne som har sittet på et tidlig fly fra Stavanger til Oslo, eller London, har unngått å se og føle seg som en eneste stor kjønnskvotering. På slike fly er det flest menn i dress. På bussen derimot, kan vi observere flest voksne kvinner, i tillegg til barn, ungdom og innvandrere av begge kjønn, og ikke å glemme de gamle som er blitt dårligere til beins. På veiene ellers, altså i egen bil, er det flest menn, i alle aldre. Gratis kollektivtransport er derfor et ypperlig tiltak for alle andre enn yrkesaktive menn. Og vi er faktisk i flertall.