Vi har ingen tid å miste for å stanse volden
Innlegg i Stavanger Aftenblad 17.oktober 2021 av Nina Stange Jacobsen og Randi Mobæk, Kvinnegruppa Ottar Rogaland
De siste uker har det kommet så mange bevis på vold og overgrep at det nesten ikke er til å holde ut. Den katolske kirka er igjen avslørt for å ha en kultur og maktstruktur som avler seksuelle overgrep. 330 000 franske barn har blitt utsatt for overgrep gjennom noen årtier. I Canada har den katolske kirken stått for mishandling og drap av over 1000 skolebarn fra urbefolkningen. Statsministeren i landet har rykket ut og bedt om unnskyldning, men hvor blir det av rettsforfølgelsene mot de kardinaler, biskoper, nonner og erkebiskoper som selvsagt har visst om hva som har skjedd? Hvor blir det av protestene fra medlemmer av den katolske kirken mot den systematiske undertrykkingen og volden som skjer i religionens navn?
Flere land i Europa legaliserer nå vold og mishandling mot kvinner og barn. Det kalles å verne om privatlivets fred eller familiens indre anliggende når Polen og Tyrkia trekker seg fra Istanbulkonvensjonen. I Russland har det i flere år vært lovlig å true og mishandle familiemedlemmer. Antall drap og ødelagte liv har økt i takt med avkriminaliseringen.
Her hjemme har flere kvinner det siste året blitt drept av eks- partnere og nylig ble det domfellelse i en av disse sakene. Flere rettssaker er på gang og vi ser et kjent mønster der kvinnene har bedt om hjelp fra politi eller øvrig hjelpeapparat om beskyttelse fra partner, men det ble ikke gjort.
Partnerdrapsutvalgets utredning NOU 2020: 17, stilte spørsmålet om dette kan forstås som varslede drap? Utvalget har gjennomgått straffesaksdokumenter i 19 saker og særlig vurdert politi og hjelpeapparat sin håndtering før drapene. Deres konklusjon er at det var utøvd vold i alle tilfeller før drapene skjedde. Noen visste om risikoen utenom offer. Noen kunne ha grepet inn. Det gjelder både hjelpeapparat og politi, men ansvaret går utover dette. Det peker på oss som samfunn og enkeltpersoner også. Vi har alle ansvar for å stille opp for den som trenger hjelp. Vi må ta ansvar og steppe inn når noen utsettes for vold. Vi har en avvergingsplikt alle og enhver, både på individnivå, men også som lokalsamfunn og storsamfunn. For vold er ikke en privatsak, men et samfunnsproblem. Et problem som på verdensbasis utgjør den største hindring for likeverd, utvikling og bekjempelse av fattigdom.
Partnerdrapsutvalget foreslo 70 tiltak for å forebygge drapene. Ett av disse var å lage en nasjonal forebyggingsstrategi for en samordnet innsats mot partnervold og partnerdrap. I august i år svarte Regjeringen på utfordringen med å legge fram handlingsplanen – Frihet fra vold. Planen omfatter 80 tiltak, noen konkrete i form av å innføre omvendt voldsalarm, men mange gjaldt videre utredninger og diskusjoner. Verken innføring av ny samtykkelov mot voldtekt, bedre oppfølging av sexkjøpsloven eller innføring av pornofilter, for å gi barn og unge en pornofri barndom er nevnt.
Kvinnegruppa Ottar krever at den nye regjeringen følger opp handlingsplanen. Å fremme forslag om en samtykkelov vil ha stor innvirkning for å begrense antall voldtekter. Å benytte omvendt voldsalarm (elektronisk overvåkning av gjerningsperson) likeså. Lovverket som skal skjerme barn mot porno er utdatert og beskytter ikke barn og unge mot voldelig og krenkende porno som finnes på internett. Nettpornoen er lett tilgjengelig og erotiserer vold, overgrep og andre alvorlige krenkelser. Så for å stanse at overgripere lokker barn og unge inn i overgrep er nettpornofilter en effektiv sperre.
Alle utredninger og handlingsplaner viser at det mangler ikke på kunnskap om hva som kan gjøres for å forebygge vold. Vi forventer at den nye regjeringen følger opp og omsetter kunnskapen i handling, og det haster før flere blir som blir varig skadet eller må bøte med livet.