En bekmørk dag

Kronikk av Asta B Håland i Klassekampen 4.juli 2022

23.juni 2022 vil gå inn i historien som en bekmørk dag for kvinners rettigheter. På denne dagen opphevet Høyesteretten i USA, den nasjonale rettigheten til lovlig aborter, og lovgivningen på abort ble overført til de enkelte delstatene. Det var dessverre ikke uventet. Abortfundamentalistene har aksjonert, og hatt kampanjer mot selvbestemt abort siden den ble innført med den berømte dommen Roe vs Wade i 1973. I 49 år har de stått utenfor abortklinikkene og trakassert abortsøkende kvinner og personalet. Fundamentalistene har bombet klinikkene og drept leger og andre helsearbeidere.

Under Trumps presidentperiode fikk de militante abortmotstanderne endelig belønningen. Ved hjelp av litt tjuvtriks i kongressen i forkant av valget i 2016, som saboterte Obamas utnevnelse av en demokratisk høyesterettsdommer, og en god porsjon flaks med at flere høyesterettsdommere døde, fikk Trump utnevne tre (av til sammen ni) dommere til Høyesterett i løpet av sin periode- I tillegg til utnevnelsen av flere titalls dommere på lavere nivå gjennom 4 år.

I «the land of the free” er det nemlig Høyesterett som i stor grad bestemmer lovene og dermed politikken. Til gjengjeld er utnevnelse av medlemmer til Høyesterett en politisk beslutning og noe av det viktigste en president kan gjøre for å sette varige spor etter sin gjerning. Og resultatene av Trump-administrasjonen skal de få slite lenge med, til tross for den store oppvasken i Kongressen som nå vil frata han all ære.

Høyesterettskjennelsen er dessverre også et resultat av at kreftene som sier at kvinnenes selvbestemmelse er viktig og riktig, ikke har ment det er viktig nok. Demokratene har gjennom flere perioder med flertall i Kongressen ikke tatt seg bryet og den politiske belastningen med å utforme en lov, som ikke like lett kan oppheves av en ny dom i Høyesterett. Og nå er det på mange måter for sent. Dagens styrkeforhold i kongressen tilsier at Pro-Choice representantene ikke har mulighet til å få gjennom en slik lov. De mange strategene og representantene i det demokratiske partiet som har følt eller ment at abortkampen er en del av kultur- og identitetskampen, som det gjelder å dempe så godt som mulig for å vinne de «viktige» sakene, har sviktet i å ivareta en av kvinners aller viktigste rettigheter.

Og demokratene klarer ikke å reise kjerringa nå heller. Deres tamme forsøk på å slå tilbake, er å oppfordre folk som er sinte til å velge flere demokrater inn i Kongressen ved det kommende valget i november. For en stadig økende og rasende gruppe av aktivister er ikke denne passive strategien fra administrasjonen lenger nok. Landet er i krise, og handlingsparolen blir at alle må stemme i november? Hva med livene til kvinnene i mellomtiden?

Delstaten Texas innførte i fjor en lov som forbyr all abort etter 6 uke i svangerskapet, og flere stater har vedtatt lignende grusomme lover. Den kvinnefiendtlige loven i Texas setter ikke bare grensen ved 6 ukers svangerskap, da mange ikke engang vet at de er gravide, men den gir heller ingen unntak. Verken for de som har blitt voldtatt eller er utsatt for incest. Resultatet er at abort nå er fullstendig forbudt, eller på vei til å bli forbudt i nesten halvparten av delstatene i USA. Og det har hittil ikke hjulpet stort å stemme på demokratene. Både Obama og Biden lovte å få vedtatt en abortlov i kongressen dersom de ble valgt, og ingen av de holdt løftene sine. Obama hadde solid flertall i begge kamrene etter valget i 2008, uten at det hjalp kvinnene i USA.

Abortkamp er blodig alvor, abortkamp er kvinne- og klassekamp. Opphevelse av den nasjonale retten til abort vil føre til lidelse og død i et land der ingen har rett på fødselspermisjon og barnehager kun er tilgjengelig for øvre middel- og overklasse. De fattige må klare seg selv, også på dette området. Ingen trenger krystallkule for å spå en ny oppblomstring av illegale og farlige aborter.

USAs posisjon i verden, gjør at abortforbudet kan spre seg til flere land, og det kan også få påvirkning i Norge. For noen uker siden satt regjeringen ned et utvalg som skal utrede alternativer til abortnemndene og vurdere å flytte grensa for selvbestemt abort fra 12 til 18 uker. Ingen fra kvinnebevegelsen er representert, mens antiabort-organisasjonen Menneskeverd har fått to av sine som representanter. Kvinnebevegelsen og våre allierte må kvesse klørne mot tilbakeslagene som kan komme og vi må ikke ta noe for gitt. De som styrer og bestemmer synes ikke kvinneorganisasjoner og kvinnebevegelsen har stor verdi. Det er, om ikke annet, lærdommen fra USA.