Pornokrav til Telenor

Kronikk i Klassekampen av Asta B Håland, 8.august 2022

I hine hårde dager var kampen mot pornografi ofte praktisk handling. Vi visste hvor pornoen ble solgt, både den lovlige hos Narvesen og den ulovlige, som ble solgt under disk i lugubre sjapper, som tekst og bilder i blader og som levende bilder på film. Av og til raidet aktivistene noen hyller, samlet sammen blader og tente pornobål. Konkret, håndfast og visuelt. Kvinnebevegelsen viste fram innholdet og kvinneforakten i pornografien gjennom foredrag, som skapte offentlige diskusjoner.

I dag er kampen vanskeligere, fordi pornografien kommer inn i private hjem via kabler og trådløse nett og dermed er vanskeligere å få tak på og aksjonere mot. Det er ikke lenger like lett å sjokkere publikum gjennom å avsløre innholdet, siden mange nå har sett og brukt så mye porno, at volden og kvinneforakten er blitt normalisert.

De som tjener penger på dette, i Norge stort sett de store tele- og nettleverandørene, vil aldri diskutere sitt ansvar for at barn ned i barnehagealder blir introdusert for grov pornografi på mobil og nettbrett og et økende antall anmeldte voldtekter der barn skal ha voldtatt barn. Men nå kan pornomotstanderne ha fått et uventet verktøy i form av ny lovgivning; Åpenhetsloven ble vedtatt i Stortinget i fjor og trådte i kraft 1. juli i år. Loven skal sikre rett til innsyn i private bedrifters saksgang og relasjoner, på samme måte som Offentlighetsloven gir rett til innsyn i offentlige virksomheter.

I tillegg til innsynsrett, gjør Åpenhetsloven store og mellomstore bedrifter – omtrent 9000 i tallet i Norge - ansvarlige for at grunnleggende menneskerettigheter ikke blir brutt i noen del av produksjonskjeden, altså også hos underleverandører både her i landet og globalt. Loven pålegger disse firmaene å utarbeide aktsomhetsvurderinger som skal kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan bedriftene håndterer eksisterende og potensielle negative konsekvenser av sin virksomhet. Blir det oppdaget brudd på menneskerettigheter eller etiske retningslinjer, er virksomhetene forpliktet å lage en handlingsplan for å rette dette opp.

Alt dette skal bedriftene redegjøre for innen 30. juni 2023. Men allerede nå kan personer, organisasjoner, fagforeninger og andre be bedriftene om innsyn i deres risikovurderinger og hva de vil gjøre for å sikre grunnleggende menneskerettigheter og et anstendig arbeidsliv.

Behovet den nye loven er ment å treffe og forbedre, er først og fremst kontroll og oppmerksomhet om forholdene i fabrikker, gruver og matproduksjon. Men slik loven er utformet, er pålegget altomfattende, og gjelder all levering av varer og tjenester, også fra underleverandører.

Barnearbeid og andre alvorlige brudd på menneskerettighetene i teko-industrien? Trakassering av kvinnelige ansatte? Forurensing og farlige tilsetningsstoffer i jordbruk og matindustrien? Det kan bli travle tider både for fagbevegelsen, frivillige organisasjoner og advokatbransjen.

Ivaretagelse av bærekraftmålet om likestilling mellom kjønnene blir spesielt interessant for oss feminister. Bedriftene skal nå både vurdere risiko og forskjellige interesser i et kjønnsperspektiv, sier for eksempel sektorveilederen for tekstilindustrien. I tillegg til lønnsforskjeller på grunn av kjønn, er arbeidet med å hindre forskjellsbehandling ved ekteskap, graviditet eller foreldreskap helt grunnleggende. Norsk næringsliv må heretter ha rutiner for å sikre at kvinner har gode arbeidsforhold hos alle sine leverandører.

Personlig gleder jeg meg over hvordan Sigve Brekke i Telenor, og lederne i Altibox og andre leverandører av internett-tjenester skal praktisere Åpenhetsloven når det gjelder pornografien de i dag sprer til hele den norske befolkningen.

I USA har aktivister gjort et grundig arbeid i å avsløre og dokumentere lovbrudd hos Pornhub og andre pornoleverandører. Etter gjentatte avsløringer både av mindreårige aktører og hevnporno har både Visa og Mastercard blitt nødt til å slutte med å formidle betaling til disse nettstedene. Åpenhetsloven gir oss verktøyet vi trenger for å gjøre norske nettleverandører ansvarlige for hva de formidler av tjenester. Kan vi endelig få satt makt bak kravet om nettpornofilter?