Fortsatt kamp mot abortnemnder
Debattinnlegg av Ane Stø i Klassekampen 10. Desember 2024
Mener Bjørgulv Braanen at det er etisk og moralsk forsvarlig å tvinge kvinner til å gjennomføre uønskede svangerskap?
Gjennom høstens abortdebatt har Kvinnegruppa Ottar og Kvinnebevegelsens abortutvalg åpenbart ikke klart å nå fram til Bjørgulv Braanen, verken med informasjon eller argumenter, for i Klassekampen 5.desember er han fortsatt helt i villrede når det gjelder abortnemndenes funksjon og hvilke sår de påfører kvinner i en vanskelig situasjon. Så til ære for Braanen og andre som ikke har fulgt med i debatten, skal jeg gjenta våre hovedpoenger.
De fleste uønskede svangerskap løses i dag før uke 12, et overveldende flertall av aborter skjer faktisk før uke 9. Når en samlet norsk kvinnebevegelse likevel ikke har vært fornøyde med dagens grense for selvbestemt abort ved uke 12, er det fordi alle kvinner som ønsker seg barn kan risikere å komme i en situasjon der seinabort er den beste løsningen. Som kvinner føler vi oss truffet av den mistroen som nemndene representerer. Abortkampen er for oss en solidarisk kamp for kollektive rettigheter, fordi vi vet at det er helt tilfeldig hvem av oss som vil få bruk for disse rettighetene.
Kvinnegruppa Ottar har feiret den nye abortloven som gir selvbestemmelse til uke 18, men vi mener altså at det ikke er godt nok at vi fortsatt skal ha nemnder mellom uke 18 og 22, og at abort etter uke 22 i praksis blir forbudt hvis det ikke er akutt fare for kvinnens liv.
Vårt standpunkt henger sammen med kunnskap om hvorfor kvinner trenger seinaborter og hvilken belastning abortnemndene er i disse situasjonene. Kvinner som trenger abort etter uke 12 er allerede i kontakt med helsetjenesten eller annet hjelpeapparat, de har kanskje store og livstruende komplikasjoner i svangerskapet, det er oppdaget alvorlige misdannelser ved fosteret eller andre forhold som gjør at de må ta etiske og moralske vurderinger for livet sitt og fosteret, sammen med partner og det som er tilgjengelig av støtteapparat. Den nye abortloven vil fortsatt overprøve deres moralske vurderinger i nemnd mellom uke 18 og 22, og etter uke 22 skal de tvinges til å gjennomføre et svangerskap selv om helsepersonell mener det er unødvendig belastende.
Eller de er svært sårbare kvinner som har opplevd grusomme overgrep, kanskje de ikke har klart å forholde seg til at de er gravide på grunn av rus, psykiatri eller kognitive utfordringer. At grensa for lovlig abort settes til uke 22, kan gjøre det vanskelig for hjelpeapparatet å gi forsvarlig behandling til de mest sårbare kvinnene.
Kvinnegruppa Ottar kjemper ikke for en «ytterliggående, individuell frihet», slik Braanen tillegger oss, men for at samfunnets kontroll over kvinnekroppen endelig skal opphøre. De som vil kjempe for et mer inkluderende samfunn, får finne seg andre arenaer enn i våre kropper og våre liv.
