Henlagt på bevisets stilling
Leserinnlegg av Randi Mobæk i Stavanger Aftenblad 14. Januar 2025
Aftenbladet hadde før nyttår noen prisverdig grundige artikler om vold og mishandling i nære relasjoner. Denne gangen gjaldt det 3 kvinner som anmeldte samme mann. Alle anmeldelsene ble henlagt på grunn av bevisets stilling, eller som det heter; - intet straffbart bevist. Utfra det bistandsadvokaten sa, så dreier mishandlingene seg både om kvelertak, trusler med strømpistol og seksuelle overgrep. I de fleste tilfeller der noen blir utsatt for slik vold er det ikke vitner, men her var det til og med vitner som kan bekrefte mye av det kvinnene har forklart. Det ble også skrevet at kvinnene ikke ble anklaget for falsk forklaring, så hvorfor ble saken henlagt?
Politiadvokaten sier at de var usikre på om bevisene er tilstrekkelig for domfellelse. Hva vil det si? Må kvinner har videoopptak av mishandlingen for at det skal holde? Hvor mange vitner og dokumentasjon om vold fra helsevesenet må til for at de skal bli trodd?
Aftenbladets gjennomgang viser at kun 20 prosent av slike anmeldelser fører til domfellelse og oppklaringsprosenten har sunket de siste åra. Antall tiltaler og domfellelser har særlig gått ned de siste 3 årene. Dette går på tilliten løs. De færreste anmelder vold og tilliten til politi og rettsvesen blir ikke bedre av de eksemplene her. Omfangsundersøkelsen fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2023 dokumenterer at Politiet hadde kjennskap til volden hos kun én av fem voldtektsutsatte og hos om lag en tredjedel av utsatte for alvorlig fysisk vold. Kun 4 prosent av dem som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep eller krenkelser, fortalte at saken kom for retten og at gjerningspersonen ble dømt. (https://www.nkvts.no/rapport/omfang-av-vold-og-overgrep-i-den-norske-befolkningen/ )
Dette samsvarer med de 3 kvinnenes historier som Aftenbladet skrev om. Det er sjelden folk anmelder og særlig sjelden at kvinner og barn melder fordi de ikke har tro på at det fører til at volden stopper og dessuten kjenner de på skyld og skam. Når NKVTS sin rapport i tillegg kan dokumentere at forekomsten av vold og overgrep er høyt i Norge og samtidig økende, så bør alarmklokkene LJOME. NKVTS viser blant annet til at hos de yngste kvinnene, i aldersgruppen 18–29 år er omfanget av voldtekt over det dobbelte, sammenliknet med 2014-studien.
Vi har et folkehelseproblem og et kulturproblem av dimensjoner som ingen Nasjonal Opptrappingsplan, handlingsplaner eller tiltak hittil har greid å stoppe. Kvinnegruppa Ottar har i årevis pekt på at vold kan forebygges og ingenting er mer effektivt enn å rette mer innsats og tiltak mot den voldelige mannskulturen og hva som fyrer opp under bruken av undertrykking og vold.
Kvinner blir klandret for å ikke anmelde tidlig nok. Ikke ha nok bevis, selv om de har vitner og fått diagnostisert konsekvensene av mishandlingen de er utsatt for. Da er vel tida inne for å prøve andre metoder.
Hva med omvendt bevisbyrde? Altså at den som blir anmeldt må bevise sin uskyld. Vi har omvendt voldsalarm og begynner å få gode erfaringer med det. Vi har sexkjøpsloven som klistrer horekunder som voldsutøvere. Endelig sier Justisministeren at hun vil legge fram forslag til lovtekst om samtykkelov før påske. Det har vi ventet på i snart 4 år etter at Regjeringen lovte dette, så her må tempoet økes. Lovverket i slike straffesaker går nå i retning av at det ikke er offer som må bevise at hun/ han blitt utsatt for vold, men at maktforholdet er forskjøvet til at fokuset er på voldsutøver. I de fleste tilfeller er det nettopp en mann. Lover er normgivende og sexkjøpsloven har vist at et lovverk med fokus på voldsutøvers handlinger er meget effektiv for å stanse prostitusjon og menneskehandel. Forutsatt at politiet følger den opp.
Dersom politiet mangler kompetanse til å etterforske og forstå symptomer eller konkrete virkninger av vold, så søk råd hos kvinnebevegelsen, som siden – 70 tallet har slåss for at vold ikke skal bli usynliggjort under betegnelser som husbråk eller familietragedie. Kvinnebevegelsen har også initiert hjelpetiltak som har tillit hos voldsutsatte. Derfor anbefaler vi at politi kan ansette noen fra Krisesentrene, Støttesentre mot incest eller folk fra spesialisthelsetjenesten som er eksperter på dette. Erfaringskompetanse vil også være nyttig innen politietterforskning. Med slike grep kommer vi kanskje et skritt videre.
