Hold motet oppe
Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 31. januar 2025
Vi har protestert. I USA har studentprotestene ikke vært kraftigere siden Vietnamkrigen. Over hele verden har vi demonstrert, også i de mange landene i Europa der det er forbudt å vise solidaritet med Palestina.
Akkurat nå bombes det ikke på Gaza, men Israel har funnet andre mål i Syria og Libanon, som holder israelske soldater travle. Mens jeg forsøker å finne flere opplysninger på nettet om bombingen og angrepene på Vestbredden, og om de frigitte palestinske fangene som er tilbake fra fengselsopphold, kommer det flere nyheter fra Amerika. Trump skal allikevel selge Israel de kraftige bombene som Biden nektet dem, og så foreslår han, sånn i forbifarten, at hele situasjonen kan løses ved at palestinerne på Gaza flyttes til Jordan og Egypt. Mange av de som bor på Gaza, er etterkommere av palestinerne som ble fordrevet i 1948. To millioner palestinere som skal flyttes med tvang? Her snakker vi om etnisk rensing i stort format.
På Vestbredden foregår nå rene krigshandlinger, med bombing, militærraid, likvideringer og fordrivinger. Soldatene får også hjelp av aggressive bosettere som har fått ny energi etter presidentvalget i USA, og som utfører dødelige angrep som er koordinert med den israelske hæren.
Stadig flere blir kastet i fengsel – ikke minst kvinner. Behandlingen av kvinner i israelske fengsler er grusom, og rapporteres å ha blitt verre etter at Israel ble tvunget til våpenhvile: Kvinner blir fratatt klær og sko, får gjennomgående altfor lite mat, blir stadig tvunget til å strippe nakne, blir nektet medisiner og medisinsk behandling, holdt i isolat eller overfylte celler, utsatt for tortur og seksuelle overgrep. Menn blir også behandlet umenneskelig, men det er tydelig at okkupantene bruker seksualisert vold mot kvinner for å bryte ned moralen ikke bare hos fangene, men også i samfunnet utenfor. Beskjeden er: Forlat Palestina! Slik blir dere behandlet her!
Seksuell vold mot palestinske kvinner har vært et taktisk våpen brukt av Israel siden Nakba i 1948, med mål om å terrorisere, splitte og fordrive palestinske samfunn. Historiske eksempler, som massakren i Deir Yassin, og nyere rapporter fra Gaza understreker brutaliteten. Seksuell vold brukes også som et psykologisk våpen mot kvinner og deres samfunn, ved å utnytte patriarkalske strukturer for å bryte motstanden. Palestinske kvinner lever under kontinuerlig trussel fra okkupantmakten, og lever samtidig i et systematisk patriarkalsk samfunn som gjør det vanskelig å yte motstand. Den langvarige israelske blokaden og tilstedeværelsen av israelske styrker har også forverret kjønnsbasert vold.
Situasjonen i Gaza og på Vestbredden viser hvordan krig alltid rammer kvinner og barn hardest. Feminisme handler ikke bare om individuell frigjøring, men også om global rettferdighet. Vestlige land har gjennom historien brukt de lokale patriarkalske strukturene som en del av en kolonial strategi for å undertrykke og svekke samfunn. Husker dere hvordan vi her i vesten for 25 år siden ble mobilisert for å frigjøre afghanske kvinner? Feminister over hele verden har også i denne krigen en viktig rolle i å avdekke og utfordre denne dynamikken. Dette er ikke bare en lokal kamp, men en global utfordring.
Siden 7. oktober 2023 har over 45 000 palestinere blitt drept i direkte krigshandlinger i Gaza, hovedsakelig kvinner og barn. Med alle de som ikke ar talte, som ligger i ruinene, som er døde av andre årsaker direkte forårsaket av krigshandlingene, og mangelen på mat og helsetjenester, er tallet nok på flere hundre tusen. 17 000 foreldreløse barn rapporterer Redd barna om.
Den manglende internasjonale responsen på Israels bombing av palestinske områder og de tilhørende overgrepene, viser behovet for sterkere global solidaritet. Som ansvarlige mennesker må vi kreve en umiddelbar fredsavtale og adressere røttene til denne volden: militærokkupasjon, kolonisering og apartheid. Videre må vi utfordre dobbeltmoralen i rike nasjoners finansiering, spesielt når midler til livsviktige tjenester for palestinske flyktninger holdes tilbake. Og vi må slutte å særbehandle Apartheidstaten. Vi vet fra historien til Sør-Afrika at boikottkampanjene hadde stor effekt.
Ekte likestilling er uoppnåelig i en verden preget av vold, militarisme og undertrykking. Solidaritet med palestinske kvinner og deres rett til selvbestemmelse er avgjørende for å oppnå sosial rettferdighet. Ja da, jeg vet at vi alle blir distrahert nå av et utall av presidentordrer fra det hvite hus, den ene mer «sjokkerende» enn den andre, men nå gjelder det å holde fokus. Leve Palestina.
