Voldsepidemien
Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 2. Februar 2024
Drapsbølgen i 2024 tar visst aldri slutt. Bare i slutten av januar kan vi oppsummere ni drapssaker med 12 ofre, flest kvinner. Ikke før er det meldt om et drap på kvinne uten voldsalarm, så kommer neste sak, der kvinnen med voldsalarm blir funnet drept og brent opp i bil. Innimellom er hele og halve familier drept.
For oss som har brukt mye av kreftene i livet på å synliggjøre og bekjempe menns vold mot kvinner er tallene harde. I 2023 hadde vi de høyeste tallene for drap på 10 år. De fleste drap i Norge skjer i private hjem, og i fjor var ni av ti gjerningspersoner menn.
I flere av sakene har kvinnene bedt om hjelp fra politiet, uten at de har fått det. I partnerdrapsutvalgets utredning NOU 2020:17, gikk de gjennom dokumentene i 19 saker med særlig søkelys på politi og hjelpeapparat sin håndtering før drapene. Deres konklusjon den gang er at det var utøvd vold i alle tilfeller før drapene skjedde. Resultatet av NOUen er et Stortingsvedtak om at politiet skal kunne vedta omvendt voldsalarm uten å måtte forankre dette i vedtak i retten, men dette er ennå ikke innført, og i alle fall ikke forankret i politiet.
Opplysningene som er kommet fram i kjølvannet av årets kvinnedrap, pluss i et tilfelle av grov kroppsskade i Sandnes, viser et politi som bagatelliserer, nekter å ta imot anmeldelser, eller gi redde kvinner beskyttelse. Nå er både politiet i Sør-Vest og Oslo satt under etterforskning av Spesialenheten for politisaker fordi det er tvil om de har gjort jobben sin.
FN har igjen og igjen påpekt hvor elendig situasjonen er i Norge når det kommer til voldtektsomfang, etterforskning og domfellelser. Kvinner har rett og slett dårligere rettsvern enn menn, og alt for mange finner dette helt naturlig. Men nå skjer det som alltid skjer når det blir satt søkelys på drapene, mishandlingen eller voldtektene. Politikerne gjør noe. Nå skal det bli vei i vellinga. Justisministeren skal skynde på innføringen av omvendt voldsalarm, kanskje får vi det før påske? Og da vil opp imot 200 av de mest grenseløse mennene måtte gå med fotlenke i perioder, har jeg forstått. I tillegg skal visst politiet på kurs.
Jeg er dessverre ikke veldig optimistisk. Menns vold mot kvinner er del av en struktur. I et patriarkalsk samfunn ligger vold og kontroll av kvinner i kjernen, og politiet er en del av strukturen, i tillegg til at de som etat mangler innsikt og ansvarsfølelse. Ikke nok med alle kvinnedrapene som ikke blir avverget. Vi har en sexkjøpslov som ikke blir respektert, og i alle fall ikke praktisert av politiet. I tillegg har vi 1300 anmeldte mistanker om tvangsekteskap de siste 8 årene, der ingen ansvarlige blir dømt. For ikke å snakke om ufattelig mange voldtekter, der de fleste forbryterne slipper unna tiltale, og uhyre få blir dømt. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har lagt fram tall som viste at nesten 10 % av norske kvinner har opplevd voldtekt, og for rundt halvparten av disse hadde dette skjedd før de var 18 år. Og da har jeg ennå ikke nevnt mishandlingen og de seksuelle overgrepene på barn, og at menns vold mot kvinner gjør at vi har behov for mange titalls krisesentre over hele landet.
I 2021 la regjeringen fram handlingsplanen – Frihet fra vold. med 80 tiltak, som ble fulgt opp med en opptrappingsplan før jul i 2023. Her er økt bruk av omvendt voldsalarm mye omtalt, men verken innføring av samtykkelov mot voldtekt, bedre oppfølging av sexkjøpsloven eller innføring av nettpornofilter er nevnt. Heller ikke bedre finansiering av kvinneorganisasjonene.
Kvinnebevegelsen har stått for demonstrasjoner, markeringer og utallige debatter og kronikker for å få den patriarkalske voldskulturen på den politiske dagsorden, for å få respekt for kvinners grenser inn i seksualundervisningen. Vi har kritisert politiets nedprioritering av kvinners trygghet. Vi har gått i utallige tog med krav om opplæring av dommere og jurymedlemmer, for å styrke voldtektsofres rettsikkerhet, og for å øke innsatsen mot æreskriminalitet. Og vi jobber hver dag for å styrke kvinners stilling i samfunnet. Det er bare full kvinnefrigjøring som kan få slutt på volden mot kvinner, men før dette er oppnådd, må det i alle fall gjøres noen tiltak for å minske den. Hvor er regjeringens krafttak? Jeg har etterlyst synlighet fra likestillingsminister Lubna Jaffery før og jeg spør igjen, har likestillingsministeren noe å melde?
